Framstegen innan kunstig intelligens (KI) har revolusjonert måten vi samhandlar med teknologi på. Frå dei enkle oppgåvene som å slå på eit lys til komplekse talekommandoar, har KI blitt ein integrert del av kvardagen vår. Men bak desse tilsynelatande enkle samhandlingane ligg det eit stort nettverk av ressursar, arbeid og algoritmisk prosessering.
I 2018 skreiv Kate Crawford og Vladan Joler om omfanget av ressursar som er naudsynte for at KI-system skal utføre sjølv dei enklaste oppgåvene. Omfanget av energi og arbeid som KI-operasjonar krev, overgår langt det ein menneskeleg aktør ville trengt for å utføre dei same oppgåvene. Om vi ser fram til 2021, kan vi sjå kor eksplosiv veksten i denne industrien har vore.
Fersk analyse har vist at mengda beregningskraft som blir nytta til å trene opp store KI-modellar har auka betydeleg dei siste seks åra. Faktisk har det auka 300 000 gonger raskare enn Moores lov, som beskriv korleis beregningskrafta tendens til å doble seg kvar andre år. Denne massive veksten i beregningskraft er vesentleg for prosessering og «læring» frå store mengder data.
Ettersom KI blir meir avansert, aukar også energiforbruket til desse systema. Nøyaktige tal for KI sitt straumforbruk er vanskeleg å fastsetje, men rapportar tyder på at KI utgjorde 10 til 15% av Googles totale straumforbruk i 2021. Dette tilsvarar omtrent 2,3 terawatt-timar årleg, noko som svarar til straumforbruket til ein by av Atlanta si storleik.
KI si aukande energisug er tydeleg i framtidsprognosane. Nvidia, ein leiande produsent av KI-serverchips, blir spådd å sende ut 1,5 millionar KI-serverarheit per år innan 2027. Dersom desse serverane kjørte på full kapasitet, ville dei bruke minst 85,4 terawatt-timar straum årleg, noko som overgår energiforbruket til mange små land.
Behovet for gjennombrot innan energiteknologi blir stadig meir presserande. OpenAI sin administrerande direktør, Sam Altman, meiner at fusjonsteknologi eller vesentleg billigare solenergi i stor skala er naudsynt for å møte KI si energibehov. Altman sjølv har investert i fusjonsoppstarten Helion Energy, som har som mål å oppnå dette gjennombrotet.
I mellomtida vil dei høge straumforbruket til KI halde tilbake utbygginga. Kostnadane knytta til bruk av KI, både i form av energi og pengar, vil avgrense den breie tilgangen til sofistikerte KI-modellar. Med auka beregningskostnader for KI-modellar blir det klart kvifor teknologigiganter som Google er forsiktige med å gjere desse modellane tilgjengelege for offentlegheita.
Framtida til KI har eit enormt potensiale, men det er avgjerande å takle energibehova og kostnadene knytt til desse systema for at utviklinga skal vere berekraftig. Når vi strevar etter gjennombrot innan energiteknologi, må vi sikre at veksten til KI ikkje skjer på bekostning av miljøet og ressursane våre.
Spørsmål og svar:
1. Kva er verknaden av kunstig intelligens (KI) på teknologi?
– KI har revolusjonert måten vi samhandlar med teknologi på, og gjer det mogleg å utføre enkle oppgåver som å slå på eit lys og komplekse talekommandoar.
2. Kor mykje ressursar og arbeid krevst det for at KI-system skal utføre oppgåver?
– Kate Crawford og Vladan Joler påpeika at KI-system krev ein stor mengd ressursar og arbeid, sjølv for enkle oppgåver.
3. Kor raskt har beregningskrafta nytta til å trene opp store KI-modellar auka?
– Ferske analysar viser at beregningskrafta nytta til å trene opp store KI-modellar har auka 300 000 gonger raskare enn Moores lov, som beskriv korleis beregningskrafta tendens til å doble seg kvar andre år.
4. Kva er straumforbruket til KI-system?
– Det er vanskeleg å fastsetje nøyaktige tal, men rapportar tyder på at KI utgjorde 10 til 15% av Googles totale straumforbruk i 2021, noko som svarar til omtrent 2,3 terawatt-timar årleg.
5. Kva er det førespegla straumforbruket til KI?
– Nvidia blir spådd å sende ut 1,5 millionar KI-serverarheit per år innan 2027, og dersom desse serverane kjører på full kapasitet, vil dei bruke minst 85,4 terawatt-timar straum årleg.
6. Kva gjennombrot innan energiteknologi er naudsynte for å møte KI sine energibehov?
– OpenAI sin administrerande direktør, Sam Altman, meiner at fusjonsteknologi eller vesentleg billigare solenergi i stor skala er naudsynt. Altman har investert i fusjonsoppstarten Helion Energy, som har som mål å nå dette gjennombrotet.
7. Korleis påverkar det høge straumforbruket til KI tilgangen til desse systema?
– Det høge straumforbruket til KI-modellar aukar beregningskostnadene, noko som avgrensar den breie tilgangen til sofistikerte KI-modellar. Teknologigiganter som Google er forsiktige med å gjere desse modellane tilgjengelege for offentlegheita.
Definisjonar:
– Kunstig intelligens (KI): Simulering av menneskeleg intelligensprosessar av maskiner, som vanlegvis involverer oppgåver som talegjenkjenning, problemløysing og læring.
– Beregningskraft: Den berekningsevnen til ein datamaskin, som vanlegvis blir målt i tal operasjonar som kan utførast per sekund.
– Moores lov: Observasjonen om at talet på transistorar på ein mikrobrikke doblar seg omtrent kvar andre år, noko som fører til ein eksponentiell vekst i beregningskraft.
– Terawatt-timar: Ein eining for elektrisk energi som svarar til éin billion (10^12) watt-timar.
Relaterte lenker:
– OpenAI: Offisiell nettside for OpenAI, ein organisasjon dedikert til å fremje kunstig generell intelligens.
– Nvidia: Offisiell nettside for Nvidia, ein leiande produsent av grafikkprosessoreiningar (GPUs) og KI-maskinvare.
– Google: Offisiell nettside for Google, eit multinasjonalt teknologiselskap kjent for si søkemotor og KI-initiativ.
The source of the article is from the blog hashtagsroom.com