De raske fremskrittene innen kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) har potensialet til å revolusjonere ulike sektorer og økonomier over hele verden. En nylig rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) diskuterer de doble konsekvensene av disse teknologiene – både deres potensial til å øke produktiviteten, øke global vekst og øke inntektene, og deres evne til å erstatte jobber og forverre ulikhet.
IMFs analyse avslører at nesten 40% av den globale sysselsettingen vil være eksponert for effektene av GenAI, med prosentandelen stigende til 60% i avanserte økonomier som USA og Europa. Denne eksponeringen har potensialet til å øke inntektsforskjellen mens formuesforskjellen fortsetter å vokse. Selskaper kan dra nytte av økte produktivitetsgevinster knyttet til AI, samtidig som lønningene kan synke for arbeidere hvis oppgaver erstattes av GenAI-verktøy.
Studien understreker imidlertid også at omtrent halvparten av jobbene som påvirkes av AI og GenAI, kan oppleve økt produktivitet. Den andre halvparten kan dessverre oppleve en nedgang i etterspørsel etter arbeidskraft, lavere lønninger og redusert ansettelse når oppgavene som tradisjonelt ble utført av mennesker, automatiseres. Dette kan resultere i at visse jobbroller forsvinner helt.
Mens IMF-studien erkjenner muligheten for jobbfordrift på grunn av AI, understreker den at AI sannsynligvis vil supplere menneskelig arbeid i mange tilfeller. Produktivitetsgevinster som følge av AI kan føre til økte inntektsnivåer for de fleste arbeidstakere. I denne utviklingen må reguleringsrammene i avanserte økonomier og mer utviklede fremvoksende markeder oppgraderes for å støtte arbeidets omplassering og beskytte de som påvirkes negativt.
Påvirkningen av AI på arbeidsmarkedet begrenser seg ikke til rutineoppgaver som tradisjonelt påvirkes av automatisering, men gjelder også høyt kvalifiserte jobber. IMF advarer om at avanserte økonomier står overfor større risikoer fra AI, men de har også flere muligheter til å dra nytte av fordelene sammenlignet med fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier.
Den potensielle forstyrrelsen i arbeidsmarkedet som GenAI-verktøyene får fotfeste, har tidligere blitt fremhevet av Verdens økonomiske forum (WEF). Mens det er forventet at det vil eliminere 85 millioner jobber globalt innen 2025, kan GenAI samtidig generere 97 millioner nye jobber innen forskjellige felt. Disse rollene inkluderer AI-utviklere, ingeniører og forskere som arbeider med store språkmodeller (LLM-er), som GenAI-verktøyene i stor grad er avhengige av.
For å møte den økende etterspørselen etter AI-ferdigheter, forventes det at bedrifter vil skynde seg å tilpasse sin arbeidsstyrke og prosesser. Spesialiserte AI-roller er i ferd med å dukke opp, som «Hode av store språkmodeller» og «Arkitekt for globale kunnskapssystemer.» Etiske vurderinger må være i hjertet av AI-adoptasjonen, spesielt med tanke på potensiell skjevhet, diskriminering og risikoer for datasikkerhet.
IMF-rapporten legger vekt på at arbeidstakere som utnytter AI-mulighetene, er mer sannsynlig å oppleve økt produktivitet og lønn sammenlignet med de som ikke tilpasser seg. For å lukke det digitale gapet som AI skaper, er det avgjørende å gi allmennheten opplæring i effektiv bruk av AI- og GenAI-verktøy og gjøre dem tilgjengelige og forståelige for alle.
Til tross for bekymringer knyttet til jobbfordrift, antyder en nylig undersøkelse utført av IT-bemanningsfirmaet Experis at arbeidsgivere over hele verden forblir optimistiske når det gjelder fremvoksende teknologier som AI og maskinlæring. Mange selskaper er aktivt på jakt etter å ansette eller gi eksisterende talenter økt kompetanse for å dra nytte av de potensielle produktivitetsgevinstene knyttet til disse teknologiene.
Oppkomsten av AI og GenAI representerer utvilsomt en teknologisk revolusjon med dype konsekvenser for arbeid og ulikhet. Ved å navigere forsiktig i dette landskapet, oppgradere reguleringsrammene og prioritere etiske considerasjoner, kan samfunn utnytte fordelene ved AI samtidig som de demper de potensielle negative konsekvensene.
FAQ
1. Hva er virkningen av kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) på sektorer og økonomier?
De raske fremskrittene innen AI og GenAI har potensialet til å revolusjonere ulike sektorer og økonomier over hele verden.
2. Hvordan analyserer Det internasjonale pengefondet (IMF) virkningen av disse teknologiene?
Ifølge IMF har AI og GenAI en dobbel virkning som øker produktiviteten, øker global vekst og øker inntektene, samtidig som de erstatter jobber og forverrer ulikhet.
3. Hvor stor del av den globale sysselsettingen vil være eksponert for effektene av GenAI?
Ifølge IMF vil nesten 40% av den globale sysselsettingen være eksponert for effektene av GenAI, med prosentandelen stigende til 60% i avanserte økonomier som USA og Europa.
4. Hva kan være de potensielle konsekvensene av AI og GenAI?
De potensielle konsekvensene av AI og GenAI inkluderer økt inntektsforskjell, synkende lønninger for arbeidere hvis oppgaver erstattes av GenAI-verktøy, og at visse jobbroller forsvinner helt.
5. Kan AI komplementere menneskelig arbeid?
Mens AI potensielt kan erstatte visse oppgaver, antyder IMF-studien at AI sannsynligvis vil komplementere menneskelig arbeid i mange tilfeller, noe som fører til økte inntektsnivåer for de fleste arbeidstakere.
6. Hva bør reguleringsrammene i avanserte økonomier og mer utviklede fremvoksende markeder gjøre?
Reguleringsrammene bør oppgraderes for å støtte omplassering av arbeidskraft og for å beskytte de som påvirkes negativt av AI og GenAI.
7. Hvordan påvirker AI høyt kvalifiserte jobber?
AI påvirker ikke bare rutineoppgaver som tradisjonelt er påvirket av automatisering, men også høyt kvalifiserte jobber. Avanserte økonomier står overfor større risikoer fra AI, men har også flere muligheter til å dra nytte av fordelene sammenlignet med fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier.
8. Hvor mange jobber er det ventet vil bli eliminert og skapt av GenAI?
Det er ventet at GenAI vil eliminere 85 millioner jobber globalt innen 2025, men samtidig generere 97 millioner nye jobber innen forskjellige felt som AI-utviklere, ingeniører og forskere som arbeider med store språkmodeller (LLM-er).
9. Hvilke roller dukker opp som respons på den økende etterspørselen etter AI-ferdigheter?
Spesialiserte AI-roller som «Hode av store språkmodeller» og «Arkitekt for globale kunnskapssystemer» dukker opp som respons på den økende etterspørselen etter AI-ferdigheter.
10. Hva bør samfunn gjøre for å utnytte fordelene ved AI samtidig som de demper de negative konsekvensene?
Samfunn bør prioritere etiske vurderinger, oppgradere reguleringsrammene og sikre at allmennheten får opplæring i effektiv bruk av AI- og GenAI-verktøy, slik at de blir tilgjengelige og forståelige for alle.
Nøkkelbegreper:
– Kunstig intelligens (AI): Simulering av menneskelig intelligensprosesser av maskiner, spesielt datasystemer.
– Generativ AI (GenAI): En del av AI som har som mål å generere nytt og originalt innhold, for eksempel bilder og tekst.
– Det internasjonale pengefondet (IMF): En internasjonal finansinstitusjon som fremmer global økonomisk stabilitet og bærekraftig økonomisk vekst.
The source of the article is from the blog crasel.tk