Året 2023 vil utvilsamt bli hugsa som eit avgjerande øyeblikk i historia til kunstig intelligens (AI). Med framveksten av generativ AI og den raske framgangen, har AI sett seg fast i folks merksemd og er no ein viktig drivkraft i ulike delar av samfunnet. Frå utdanning og helsevesen til kunst og kultur, er påverknaden frå AI tydeleg. Likevel, i takt med at AI held på å utvikle seg og forme verda vi lever i, blir behovet for effektiv global styring stadig meir presserande.
Sjølv om G7, EU, og USA har gjort vesentlege forsøk på å etablere regulerande initiativ og forum, er desse framleis fragmenterte og representerer ikkje den globale fellesskapen på ein representativ måte. Stemmen til Globale Sør, som står overfor unike utfordringar og perspektiv, har vore i stor grad fråverande i diskusjonen om styring av AI. For å kunne takle dei komplekse utfordringane som AI fører med seg, er det avgjerande med ein samordna og inkluderande global tilnærming.
I erkjenning av behovet for inkluderande styring, har Dei sameinte nasjonane (FN) tatt eit stort steg ved å etablere eit høg-nivå rådgivende organ om AI. Dette organet består av 38 personar med ulik bakgrunn og ekspertise, og har som mål å analysere og komme med tilrådingar for å takle den globale styresmaktssvikt innanfor AI.
I deira nyleg utgitte mellomrapport, foreslår rådgivande organ fem prinsipp som bør danne grunnlaget for styring av AI. For det første bør løysingar tilpassast den mangfaldige globale konteksten og ta omsyn til potensielle risikoar for rettar og fridommar. I tillegg bør AI bli styrt i allmennhetens interesse, med omtanke for rettferdigheit, berekraft og individuell velferd. Harmonisering av reguleringsrammene på tvers av regionar er avgjerande for effektiv global styring, samtidig som tryggheit for privatliv, personvern og datasikkerheit er overordna. Til slutt bør styring av AI vere forankra i allmenne prinsipp som FN-pakta og internasjonal menneskerettslovgiving.
Å takle utfordringane med styring av AI krev ein fleirfasettert tilnærming. Tilgang til databehandlingskraft, data og talent må demokratiserast for å sikre brei deltaking. Kapasitetsbygging for vesentleg infrastruktur, særleg i Globale Sør, er naudsynt. Vidare er det avgjerande å møte både kjente og ukjente risikoar knytt til utvikling, utrulling og bruk av AI. Objektive vurderingar av AI si utvikling og påverknad er nødvendige for å informere politikk og reguleringar, medan ein analytisk observatoriet kan hjelpe politikarar med å halde seg oppdaterte om AI sin samfunnsmessige påverknad.
Desse tilrådingane er berre byrjinga. FN si medverknad i styring av AI opnar moglegheiter for globalt samarbeid, og sikrar at potensialet til AI blir utnytta samtidig som risikoane blir reduserte. Tida haster, og det er avgjerande at regjeringar, organisasjonar og enkeltmenneske engasjerer seg i å forme framtida til styring av AI. Berre gjennom kollektive anstrengingar kan vi skape eit trygt, rettferdig og ansvarleg økosystem for AI som gagnar alle, både no og for komande generasjonar.
The source of the article is from the blog maestropasta.cz