I en nylig henvendelse til det britiske parlamentet har OpenAI, skaperen av ChatGPT, innrømmet at ledende AI-modeller i stor grad er avhengige av tilgang til opphavsrettsbeskyttede bøker og artikler. AI-bransjen, som er verdt milliarder av dollar, har lenge argumentert for at generativ AI-teknologi lærer fra disse tekstene i stedet for å kopiere dem, og dermed faller inn under fair use-prinsippet. Imidlertid har to nylige søksmål anlagt av Universal Music Group og The New York Times utfordret dette påstand.
Store språkmodeller, som de som driver ChatGPT, har evnen til å huske deler av treningsmaterialet sitt og gjengi dem ordrett. Dette reiser bekymringer om opphavsrettsbrudd, og undergraver argumentet om fair use. Konsekvensene er betydelige – hvis AI-selskaper må kompensere forfatterne som de er avhengig av, kan det få negativ innvirkning på teknologien og dens utvikling.
Det anerkjente venturekapitalselskapet Andreessen Horowitz, som har investert betydelig i generativ AI, innrømmer at dette kan «drepe eller i stor grad hemme» hele teknologien. For å håndtere dette problemet kan modeller bli nødt til å bli bygd opp på nytt ved hjelp av åpne eller riktig lisensierte kilder, noe som vil innebære betydelige kostnader og potensielt føre til mindre flytende modeller. Til tross for tilbakeslagene kan en ansvarlig oppbygging kunne reparere forholdet mellom generativ AI og innholdsprodusenter som har sett sitt arbeid brukt uten tillatelse.
Dette er ikke første gang generativ AI står overfor rettslige kamper. Forfattere som John Grisham og Sarah Silverman har tidligere anlagt gruppesøksmål mot AI-selskaper, og argumentert for at trening av modeller ved hjelp av deres bøker utgjør ulovlig kopiering. Argumentet for fair use har tidligere vært et viktig prinsipp for Silicon Valley’s tech-industri, og muliggjort innovasjon og nye teknologier.
Mens selskaper som OpenAI har hevdet at treningen av språkmodeller er en ikke-uttrykkende bruk, har nylige søksmål utfordret denne oppfatningen. Eksempler på modeller som genererer lange avsnitt fra opphavsrettsbeskyttet materiale uten tilskrivelse har dukket opp, og understreker behovet for tydeligere grenser.
Mens de juridiske utfordringene blir flere, søker AI-selskaper å løse problemet med memorisering for å begrense ansvar. OpenAI, for eksempel, anser det som en sjelden feil og jobber aktivt med å eliminere det. Imidlertid har forskere vist at memorisering forekommer i hver stor språkmodell, noe som gir bekymringer om bransjens avhengighet av opphavsrettsbeskyttet innhold.
Dette juridiske oppgjøret vil forme fremtiden for generativ AI, og tvinge selskaper til å revurdere praksisene sine og finne en balanse mellom innovasjon og respekt for immaterielle rettigheter.
The source of the article is from the blog meltyfan.es