I et nylig intervju uttrykte bestselgende forfatter Tanuj Solanki sin bekymring for bruken av ChatGPT og de potensielle konsekvensene det kan ha for skribenter. Solanki argumenterer for at dersom store språkmodeller som ChatGPT skal bruke skribenters arbeid, bør det være en form for kompensasjon eller personlig service som tilbys som takk. Han mener at uten riktig juridisk og operasjonell vurdering kan overvurderingen av ChatGPTs evner gjøre skribenter overflødige.
En annen forfatter, Shruti Buddharavapu, deler en lignende synsvinkel og påpeker at selv om hun ikke tror at AI-generert innhold vil true menneskelig skriving i det lange løp, kan det etter hvert skape en kløft mellom AI- og menneskegenerert innhold. Hun er bekymret for relevansen i jobben sin som skrivecoach, da organisasjoner kan finne AI-generert innhold mer lønnsomt og tilgjengelig.
På den andre siden ser AM Gautam bruken av ChatGPT som uetisk og legger vekt på at skribenter burde bli spurt om samtykke og tilstrekkelig kompensert for sine bidrag. Han mener at dagens trend med å skrive for algoritmer og SEO-formål allerede undergraver kreativiteten og den unike fortelleevnen til menneskelige skribenter.
Mens noen skribenter eksperimenterer med ChatGPT for å skape historier, forblir andre skeptiske til AI sin innvirkning på deres yrke. Prisbelønnet journalist Radhika Iyengar ba ChatGPT om å skape en historie om en mus og en kylling. Resultatet generert av ChatGPT demonstrerer dens evne til å skape historier, men det reiser også spørsmål om opprinnelighet og autentisitet i AI-generert innhold.
Til syvende og sist reiser bruken av verktøy som ChatGPT viktige bekymringer angående fremtiden for skriving og rollen til menneskelige skribenter. Mens AI-teknologi har sine fordeler, er det avgjørende å sikre at skribenter blir anerkjent og kompensert for sine bidrag for å unngå å gjøre dem overflødige i møte med fremskritt innen teknologi.
The source of the article is from the blog hashtagsroom.com