Den Utvidende kontroversen rundt AI-generert kunst

I en overraskende avsløring har det blitt oppdaget at David Holz, CEO i AI-artgenereringsprogrammet Midjourney, har trent algoritmen på verkene til kunstnerne fra Magic: The Gathering. Offenbaringen kom for dagen da kunstneren Reid Southern delte skjermbilder av samtaler på Midjourneys Discord-server, der Holz innrømmet dette. Ifølge Holz brukte programmet kunsten til Magic-kunstnerne for å skape «store mengder med MTG-kort» under sin initielle testfase. Disse kortene ble deretter brukt som referanser for AI-en til å generere kunst basert på spesifikke instruksjoner.

Denne avsløringen legger mer bensin på bålet i den pågående rettssaken mot Midjourney, i tillegg til DeviantArt og Stability AI. Rettssaken, som representerer kunstnerne Sarah Andersen, Kelly McKernan og Karla Ortiz, hevder at AI-generert kunst bygger på opphavsrettsbeskyttet arbeid uten riktig godkjenning. Listen med over 4 700 kunstnere hvis arbeid angivelig ble skrapet av Midjourney, støtter saksøkernes påstander.

Dessverre er ikke denne kontroversen et isolert tilfelle. Flere og flere selskaper omfavner AI-generert kunst i stedet for å ansette menneskelige kunstnere, noe som har ført til bekymring for opphavsrettsbrudd og stjålet kreativitet. Bare innen spillindustrien har store aktører som Xbox, Assassin’s Creed, Fallout og Pokemon Go møtt motstand for å bruke AI-kunst eller reklamemateriell i stedet for å ansette menneskelige kunstnere.

Den viktigste drivkraften bak denne endringen er kostnadsbesparelser. AI er betydelig billigere enn å ansette menneskelige kunstnere eller forfattere, noe som gjør det til et tiltalende valg for selskaper som ønsker å redusere utgiftene. Men dette valget kommer på bekostning av kreativitet og respekt for det harde arbeidet som kunstnere har gjort gjennom årene.

Mens kontroversen rundt AI-generert kunst fortsetter å vokse, reiser den viktige spørsmål om opphavsrett, eierskap og verdien vi legger på kunstnerisk uttrykk. Det er tydelig at det må oppnås en balanse mellom effektiviteten og kostnadseffektiviteten til AI, og den etiske behandlingen av kunstnere. Bare gjennom åpen dialog og samarbeid kan vi sikre at AI blir brukt ansvarlig og respekterer bidragene fra menneskelige kreative utøvere.

The source of the article is from the blog radardovalemg.com

Privacy policy
Contact