Roman RemberAI-utviklar siktar seg inn på autonome elektriske køyrety
AI-utviklar som ein gong vann mot ein framifrå profesjonell Go-spelar, har no tatt eit steg inn i ein ny arena – elektrisk køyretøy (EV) marknaden, med særleg fokus på fullt autonom kjøreteknologi.
Etter å ha skapt den anerkjente shogi AI-en «Ponanza» som vann over Reiwa no kisei, Sato Amahiko, i 2017, byrja Yasumoto Kazunari å etablere Turing, ein oppstartsbedrift i Tokyo som er dedikert til å utvikle og produsere EV-er som skal etterlikne menneskeleg erfaring i transport.
Griper mogelegheitane innan EV og autonom kjøreteknologi
Turing har allereie samla inn 3 milliardar yen frå investorar som Mizuho Capital i si såkalla «seed-funding» runde, og posisjonerer selskapet med ei estimert verdi på 150 milliardar yen. Selskapet si ambisjon står som eit håp i den japanske bilindustrien, som nyleg har hamna bak internasjonale gigantar i AI-teknologikonkurransen.
Falcon: Det neste generasjon køyretøyet under utvikling
CEO i Turing, Yasumoto, uttalte sjølvsikkert i eit intervju at det Elon Musk har oppnådd med Tesla kunne bli replikert av deira team. Turing har utvikla «Heron», eit AI-system med parameter som tel 700 milliardar, tenkt som hjernen til deira fullt autonome EV-er. Selskapet utviklar òg proprietære halvleiarkrystallar for å drive Heron og planlegg å oppnå eit viktig milepæl — ein menneskeliknande køyreekspertise — for dei autonome køyretøya deira innan slutten av 2025, med potensiell masseproduksjon innan 2030, avhengig av marknadstilfrådigare.
Japan si veg mot autonomi midt i global konkurranse
Medan innanlandske bilprodusentar som Toyota og Honda akselererer innsatsen i autonom kjøreteknologi, gjennom samarbeid med globale aktørar og lansering av ubemanna taxiservicar, er Turing bestemt på å setje i gang ein revolusjon i Japans autonom teknologi for kjøring. Dei japanske gigantane vil snart måtte kjempe mot den innovative stormen som Turing og andre slike oppstartsbedrifter fører med seg, og dette kan vekkje ein konkurranseinnstikt i kappløpet mot fullt autonome EV-teknologiar.
Viktige spørsmål og svar
Kva gjer Japan til ein viktig aktør for framtidig mobilitet?
Japan har ei sterk historie innan bilproduksjon, der arvebedrifter som Toyota og Honda blir rekna som industrielle leiande aktørar. Nasjonen si gode omdømme for kvalitetsteknikk og proaktiv tilnærming til teknologi tyder på at Japan har infrastrukturen og ekspertisen som trengs for å ta betydelege steg innan autonom kjøring og elektriske køyretøy (EVs).
Kva hovudpåkjenningar står Japan overfor på den autonome køyretøymarknaden?
Den japanske bilindustrien står overfor fleire utfordringar innan teknologi for autonom køyring, inkludert:
– Reguleringshinder som må takast stilling til for å lette testing og utrulling av fullstendig autonome køyretøyer på offentlege vegar.
– Hard konkurranse internasjonalt, spesielt frå selskap i USA (som Tesla) og Kina, som presser grensene for EV- og autonom teknologi.
– Behovet for å sikre cybersikkerheit og personvern, med tanke på risikoane som følgjer med kopla og automatisk køyretøy.
– Infrastrukturelle utviklingar, slik som utbreidde ladestasjonar for EV og kommunikasjonsnettverk for køyretøy-til-alt (V2X) teknologiar.
Kva kontroversar er knytte til autonome køyretøy?
Debattar knytte til autonome køyretøy inkluderer ofte:
– Etiske omsyn, som beslutningstaking i uløyslege scenarioar («vognproblem»).
– Ansvarsproblematikk knytte til ulykker som involverer autonome køyretøy.
– Arbeidsrelaterte omsyn, då utbreidd automatisering kan eliminere arbeidsplassar innan transportnæringar som lastebil og taxi.
Fordelar og ulemper med autonome elektriske køyretøy
Fordelar:
– Reduserte utslepp: EV-er bidreg til å redusere forureining og klimagassutslepp.
– Sikkerheit: Autonome køyretøy kan potensielt redusere ulykker forårsaka av menneskeleg feil.
– Effektivitet: Autonom kjøring kan føre til meir effektiv bruk av køyretøy og vegar, og potensielt redusere trafikkork.
– Tilgjenge: Auka mobilitet for dei som ikkje kan køyre, som eldre eller personar med nedsett funksjonsevne.
Ulemper:
– Teknologisk pålitelegheit: Fullt autonome køyretøy må vere svært pålitelege, og feil kan føre til tryggheitsrisikoar.
– Kostnad: Utviklings- og produksjonskostnaden for autonome EV-er er noverande høg, noko som kan avgrense utbrett.
– Arbeidsnedbemanning: Automatisering kan redusere talet på arbeidsplassar innan transportnæringar.
– Lov- og etikkproblem: Mangel på omfattande lovgjeving knytte til drift og bruk av autonome køyretøy.
For relatert informasjon, vitja dei offisielle nettsidene til japanske bilprodusentar som går inn i EV- og autonomkjøretøymarknaden, som Toyota og Honda, eller organ som set politikk og reglar for slike teknologiar. For breiare informasjon om emnet autonome køyretøy og elektrisk mobilitet, kan følgande lenkjer vere nyttige:
– Toyota Global
– Honda Global
– International Energy Agency (IEA)
– National Highway Traffic Safety Administration (NHTSA)
Ver merksam på at lenkjene som er gitt er til hovuddomenar og ikkje spesifikke under -eller artiklar.
