Eit kinesisk teknologiselskap med namnet Kuaishou har starta ein ny æra innanfor generativ kunstig intelligens ved å lansere ein videogenerator som ser ut til å konkurrere med OpenAI sin Sora når det gjeld kvalitet. Dette AI-verktøyet er for tida tilgjengeleg for eit utval brukarar i Kina, og opnar ein ny fase av tilgjengeleg, brukargenerert videoinnhald.
I fotspora til OpenAI sine transformative fremskritt innanfor databehandlingsteknologi, har Kuaishou sin generative AI blitt lagt merke til for si imponerande evne til å skape videoar basert på brukarstyrt input. Tidlege demoar som er lanserte av utviklarane, indikerer at denne teknologien snart kan føre til eit jordskjelv innanfor rørslebiletefeltet, liknande det som er sett innan tekst- og bildeområda.
OpenAI venta seg hard konkurranse på dette innovative feltet, med selskap som Meta og Google som utforskar liknande teknologier. Likevel hadde ikkje OpenAI-leiinga venta seg ein så betydeleg rival frå Kuaishou. Ifølgje rapportar har det kinesiske selskapet ikkje berre matcha OpenAI sine prestasjonar, men også gjort teknologien tilgjengeleg for kinesiske brukarar gjennom ein venteliste-mekanisme.
Den generative AI-en kjent som KLING kan skilte med avanserte moglegheiter, inkludert produksjon av videoar i imponerande Full HD-oppløysing med 30 bilde per sekund i opptil to minutt. KLING utmerkar seg spesielt i utfordrande område som å realistisk gjenskape menneskelige ansikts- og kroppstrekk i tre dimensjonar og fange komplekse lembevegelsar.
Medan Sora enno ikkje er tilgjengeleg offentleg, peikar den aukande mengden demonstrasjonsvideoar på OpenAI sitt hovudutfordring: å handtere den førespegla høge etterspurnaden etter denne revolusjonerande videotenesta.
Relevante for det framvaksande feltet av generativ AI videoproduksjon, er det fleire spørsmål, sentrale utfordringar, kontroversar, og fordeler og ulemper som kanskje ikkje vert direkte nemnd i artikkelen, men er relevante for emnet.
Sentrale spørsmål og svar:
– Spørsmål: Kva er generativ AI?
Svar: Generativ AI viser til kunstig intelligens-modellar som kan generere nytt innhald, som bilete, tekstar eller videoar, ved å lære frå omfattande datasett.
– Spørsmål: Korleis kan AI videoproduksjon påverke innhaldsskaparar?
Svar: Det kan demokratisere innhaldsskapning, og gjere at enkeltpersonar og små produsentar kan lage høgkvalitetsvideoar utan behov for dyrt utstyr eller spesialiserte ferdigheiter.
Sentrale utfordringar og kontroversar:
– Ekteheit og misinformasjon: AI-genererte videoar kan brukast til å lage deepfakes, noko som potensielt kan føre til spreiing av misinformasjon.
– Dataprivatheit: Trening av AI-modellar krev ofte store mengder data, noko som reiser bekymringar om brukarprivatheit og datasikkerheit.
– Åndsverk: Det kan vere juridiske og etiske problemstillingar knytt til eigarskap av innhald som er generert heilskapleg av AI.
Fordeler:
– Effektivitet: AI-videoproduksjonar kan produsere innhald raskare enn tradisjonelle metodar.
– Kostnadseffektivitet: Dei kan redusere kostnadane knytt til videoproduksjon.
– Tilgjengelegheit: Slike verktøy kan gjere videoproduksjon tilgjengeleg for ein breiare målgruppe.
Ulemper:
– Kvalitetskontroll: AI-genererte videoar treng ikkje alltid oppfylle profesjonelle standardar.
– Jobbutskifting: Denne teknologien kan føre til utskifting av jobbar i videoproduksjonsindustrien.
– Fordommar: AI-modellar kan vidareføre fordommar som er tilstades i treningsdata.
For å utforske liknande AI-framskritt, kan ein besøke nettsidene til leiande selskap innan feltet AI, som OpenAI, Google og Meta. Kvar av desse organisasjonane er kjende for å arbeide med generativ AI og relaterte teknologiar. Det er viktig å ha desse omsyna i tankane når ein vurderer den breiare påverknaden av AI innan videoproduksjon og andre kreative felt.
The source of the article is from the blog be3.sk