Låse opp den følelsesmessige koden til hundebjørk med AI
Forskarar har lukkast med å bruke ein kunstig intelligens (AI)-modell, som opphavleg vart designa for å behandle menneskespråk, til å tolke dei følelsesmessige tilstandane som blir formidla av hundebjørk. Ei nyskapande gruppe ved University of Michigan har vist at denne språkmodellen kan skilje mellom leikne og aggressive hundelydar.
Studien involverte å mate AI-systemet 74 ulike hundelydar frå hundar av ulike raser, aldrar og kjønn som var teken opp i kontrollerte situasjonar. Til dømes vart bjørkepisode fanga opp i situasjonar som gjentatt ringjing på dørklokka, leiketid eller under simulerte angrep på eigarar.
AI sin imponerande tverrartssøknad
Interessant nok henta dei same AI-modellane inn tilleggsinnsikt frå desse dyrelydane, og fastsette ikkje berre stemninga til den bjørgande hunden, men også rasen, alderen og kjønnet. Ved å nytte Wav2Vec2-modellen kunne forskarane dekryptere lyddataa, oppnå fire klassifiseringstestar med merkverdig nøyaktigheit. Imponerande nok overgjekk denne modellen andre som berre var trent på hundebjørk, og kan skilte med nøyaktigheitsratar på opptil 70%.
Forskarteamet søkte å overvinne utfordringar knytte til knappheita av datamengder frå kommunikasjon med dyr samanlikna med menneskespråkopptak. Artem Abzaliev, hovudforfattaren og doktorgradskandidaten i informatikk og ingeniørvitskap ved University of Michigan, nemnte utfordringa med å hente inn og ta opp dyrelydar, enten frå naturen eller med eigarar sitt løyve.
Framsteg innan omsetjingsteknologiar for kommunikasjon med dyr
Innovasjonen nyttar avanserte omsetjing- og stemmeaktiverte teknologiar som er i stand til å oppdage nyansar som stemme, intonasjon, tonehøgd og dialekt. Desse teknologiane er flinke til å tyde det komplekse mønsteret til menneskeleg språk, noko som førte forskarane til å teste deira anvendbarheit i å gjenkjenne og tolke hundebjørk.
Funna er ikkje berre sentrale for å utnytte talemodellar for menneskeleg kommunikasjon til å analysere dyreaktivitet, men har også store implikasjonar for dyrevelferden. Ein betre forståing av dyrelydar kan føre til forbetra behandling av dyr og bidra til å unngå potensielt farlege situasjonar.
Dei banebrytande forskingsresultata vart presenterte på den felles internasjonale konferansen for berekna lingvistikk, språkressursar og evalueringsprosedyrar, og indikerte ein ny horisont for mellomartsleg kommunikasjon.
Viktige utfordringar og kontroversar
Ein hovudutfordring med å bruke AI til å tolke kjensler hos hundar involverer innsamlinga av ein omfattande og representativ database med hundebjørk. Kvaliteten, mangfaldet og storleiken på datamengda har stor innverknad på nøyaktigheita til modellen. På dette området kjem etiske omsyn inn i biletet, som å sikre at hundane ikkje er uroa eller feilbehandla under opptaket av bjørk til databasen.
I tillegg har hundar ei rekke med lydar som går utover bjeffing, som klynking, knurring og hylelydar. Kvar av desse lydane kan bera emosjonelt innhald, noko som legg til lag av kompleksitet i analysen. Dessutan, i motsetning til menneskeleg språk som har etablert grammatikk og vokabular, kan hundelydar og deira tolking vere svært subjektive og kontekstavhengige. Difor krev det å fastsette den fulle rekka av kjensler og intensjonar i hundens bjørk sofistikert skjøn.
Fordelar og ulemper
Bruken av AI for å tolke kjensler hos hundar via bjørk deira byd på fleire fordelar:
– Ikkje-invasiv overvaking: Teknologien gir ein ikkje-intrusiv måte å overvake hundars emosjonelle tilstand, noko som kan vere spesielt nyttig på internater eller veterinærpraksis.
– Forbetra menneske-dyrekommunikasjon: Betre forståing av hundekommunikasjon kunne forsterke bandet mellom kjæledyr og eigarane deira og hjelpe til med å handtere atferdsmessige problem meir effektivt.
– Dyrevelferd: Å gjenkjenne stress eller uro hos hundar kan føre til raskare inngrep, noko som potensielt kan forbetre dyrevelferden.
Sjølv om desse fordelane finst, er det òg ulemper å vurdere:
– Overavhengighet av teknologi: Folk kan bli altfor avhengige av teknologi for å tolke dyra sine behov, og kan eventuelt neglisjere å utvikle naturleg oppmerksomheit mot dyrets atferd og kroppsspråk.
– Mangel på emosjonell spesifikkheit: Det kan vere vanskeleg for AI å fastsette den spesifikke kjensla eller intensjonen bak ei bjørk, noko som kan føre til misforståingar, sidan konteksten spelar ei avgjerande rolle for å forstå meininga.
– Problem med generalisering: Hundar er individ med unike personlegdommar og opplevingar som formar deira kommunikasjonsatferd; ein modell for alle kan ikkje vere nøyaktig for alle hundar.
Relatert lenke
For vidare lesing om utvikling og anvendelsar av kunstig intelligens, og for å halde deg oppdatert på dei siste forskingsframsteg, kan du besøke følgjande lenke: University of Michigan.
Ver merksam på at diskusjonane om AI og kommunikasjon med dyr er pågåande og utviklar seg, og bidrar til den vitskaplege og sosiale diskursen om korleis AI kan tenke for mellomartsleg forståing og velferd.
The source of the article is from the blog queerfeed.com.br