Utforskning av Menneskelignende Robotar for ein Betre Framtid
Under arrangementet «Innovate Korea 2024» arrangert av Herald Media Group, delte Jun-Ho Oh, grunnleggjaren av Rainbow Robotics og ein anerkjent robotikar, engasjerande innsikt om noverande status og framtida til menneskelignende robotar. Han påpeikte at imitasjon av menneskekroppen i robotikk oppstår naturleg når eksperiment går framover i menneskelege miljø.
Oh, som òg er Chief Technology Officer ved Rainbow Robotics og ein framifrå professor ved KAIST, var avgjerande for å skape Sør-Koreas første menneskelignende robot, «HUBO». Under hans rettleiing har Rainbow Robotics oppnådd internasjonale prisar, inkludert siger i ein robotikkonkurranse arrangert av det amerikanske forsvarsdepartementet sitt avanserte forskingsprosjektbyrå.
Under framføringa fekk Jun-Ho Oh følgje av ein firbeint robotisk «hund» utvikla av Rainbow Robotics som imponerande gjekk opp ein trapp på scena. Når han snakka om emnet, reflekterte han over den naturlege framgangen mot menneskelignende former i robotar sidan dei opererer innanfor menneskelege rom – noko som gjer menneskelignande evner nødvendige for oppgåver som å køyre bilar eller opne dører.
Vidare understreka han den betydelege potensialen til menneskelignende robotar som testplattformar for nye teknologiar på grunn av deira behov for høgkvalitets komponentar. Når det gjeld å innarbeide AI i menneskelignende robotar, påpeikte han det kritiske behovet for ein balanse mellom autonomi og tryggleik. Jo raskare og sterkare ein robot er, jo farlegare kan han vere om han opptrer uforutsigbart, og understreka dermed at fysisk styrke i robotar bør balanserast med menneskeleg tilsyn.
I sine avsluttande tankar adresserte Oh dilemmaet til ein robotikar – å avgjere i kor stor grad ansvar skal programmerast inn i AI-styrte robotar. Han demonstrerte også bruken av AI i robotopplæring, og påpeikte at moderne robotar lærer visuelt og gjennom berøring, noko som overgår tradisjonelle treningsmetodar. Teknikkar som kombinerer ulike dataformat som naturleg språk og visuelle signal blir òg aktivt nytta.
Førelesinga var både underhaldande og illustrerande, med HUBO som gledeleg dansa til Psy sin «Gangnam Style», og operatørar som underviste i robotikk gjennom synkroniserte manipulasjonar. Desse demonstrasjonane understreka kompleksiteten og sofistikasjonen som kan oppnåast i dagens robotteknologiar.
Mogleg Framtidig Forbetring innan Menneskelignende Robotikk
Ein kan vurdere til dømes ekstra opplysningar som ikkje vart nemnt i artikkelen for å berike forståinga i området for menneskelignende robotikk. Forskarar arbeider kontinuerleg med å forbetre den emosjonelle intelligensen til menneskelignende robotar slik at dei betre kan forstå og samhandle med menneske på eit emosjonelt nivå. Vidare fører framsteg innan materialvitskap til utvikling av kunstige «hudar» og «musklar» som kan gi robotar meir menneskelignande berøring og bevegelsesevner.
Nøkkelfordringar innan menneskelignande robotikk inkluderer å oppnå avanserte nivå av kunstig intelligens, sikre tryggleiken og sikkerheita til desse systema, og adressere dei etiske implikasjonane av deira bruksområder. Kontroversen dreier seg oftast om potensialet for fråflytting av arbeidsplassar grunna robotautomatisering, den moralske statusen til menneskelignande robotar, og bekymringer knytta til personvern og overvaking.
Det finst fleire fordeler og ulemper knytta til menneskelignande robotikk:
Fordelar:
– Potensialet til å utføre oppgåver som er farlege, kjedelege eller skitne for menneske (t.d. katastrofeberedskap, repeterande produksjonsjobbar).
– Assistanse med sosiale oppgåver som eldreomsorg eller utdanning, der menneskelignande interaksjon er nyttig.
– Dei bidreg til vår forståing av menneskekroppen og atferd, noko som gagnar felt som biomekanikk og psykologi.
Ulemper:
– Høge utviklings- og vedlikehaldskostnader.
– Som nemnt i artikkelen, potensiell risiko knytt til sterke og raske robotar om dei handlar uforutsigbart.
– Etiske bekymringar, inkludert moglegheita for redusert menneskeleg kontakt og behovet for å ta stilling til spørsmål om samtykke og personvernet i interaksjonar med menneskelignande robotar.
For meir informasjon om dette temaet utover det som er oppgitt i artikkelen, anbefalast det å besøkje truverdige domene som nettsida til instituttet for elektro- og elektronikkingeniørar (IEEE) si robotikk- og automasjonsforeining på IEEE RAS eller Den internasjonale robotføderasjonen på IFR. Desse nettsidene byr på ei mengd ressursar og oppdateringar innanfor robotikkfeltet.
The source of the article is from the blog japan-pc.jp