Fremskritt innan AI kan gi potensielle utfordringer innanfor cybersikkerheit
Då kalenderen snudde til mai 2024, har teknologigigantar avslørt ein pakke med avanserte AI-teknologiar. OpenAI lanserte GPT-4o og Google annonserte Gemini 1,5 Pro – kvar av dei proppfull av revolusjonerande «superintelligente» funksjonar som siktar på å optimalisere brukaropplevinga. Sjølv om dei er brilliante, kjem desse verktøya med eit forbehold då dei blir brukt som instrument av cyberkriminelle for ulike nettsvindel.
Den Aukande Risikolandskapet
Under eit nyleg seminar understreka viseminister Phạm Đức Long den aukande sofistikerte og kompleksiteten hos cyberangrep. Med AI som ein alliert, får cyberkriminelle ytterligare makt, som aukar tryggingsutfordringane enormt. Mr. Phạm Duc Long gav ein streng advarsel om denne misbruket av teknologien for å skape meir avanserte skadevare og intrikate svindeltaktikkar.
Samansetting av Kostnader ved AI-relatert Cybertruslar
Informasjonssikkerheitsavdelinga hos Ministeriet av Informasjon og Kommunikasjon rapporterer tap som overstigjer 1 million billion USD globalt, med Vietnam åleine som ber ein vesentleg del av dette. Deepfake-teknologien, som fabrikanter saknar stemme- og ansiktsimitasjonar, stikk seg ut mellom gjeldande svindelmetodar. Framtidsutsikter indikerer at innan 2025 kan det kvar dag førekomme rundt 3000 cyberangrep, 12 ny skadeverka, og 70 nye sårbarheiter.
Nguyễn Hữu Giáp, direktør for BShield, teikna korleis lovbrytarane kunne utnytte framsteg innom AI til å skape falske identitetar enkelt. Dei samlar personleg informasjon gjennom sosiale media eller luringstråder som til dømes online jobbintervju og offisielt høyrestane telefonsamtalar.
Brukaren merksamheit og juridiske rammer
Informasjonsteknologitenikar Nguyễn Thành Trung frå Ho Chi Minh City uttrykte bekymringar over AI-genererte phising-e-pastar som imiterer trufaste enheter med alarmerande nøyaktigheit. I mellomtida oppmodar ekspertar til auka cybersikkerheitsavgjerder og grundig opplæring for bedriftstilsette for å handtere dei aukande cybertruslane effektivt.
Pionerar innan AI krev ein meir robust juridisk rammeverk kring etikk og ansvar for å hindre misbruk av AI-framsteg til svindelformål. Ein klar oppmoding vert gjort til førebyggande strategiar, der AI kunne nyttast til tvers imot AI-truslar, og deretter dei «gode» AI kunne bekjempe den «dårlege.»
Viktige spørsmål og svar:
– Kva potensielle risikar er assosiert med ny AI-teknologiar som GPT-4o og Gemini 1.5 Pro?
Avanserte AI-verktøy som GPT-4o og Gemini 1.5 Pro utgjer risiko då dei kan bli brukt til å skape sofistikerte cyberangrep, phisingkampanjar og deepfakes, som er utfordrande å oppdage og forsvare mot.
– Kor signifikante er dei framtidige cybertrusselstatistikkane for 2025?
Prognosar indikerer at me kan vente oss rundt 3000 cyberangrep, 12 nye skadeverka og 70 nye sårbarheiter dagleg innan 2025, noko som reflekterer ein vesentleg eskalering i cybertruslar.
– Kva tiltak kan takast for å redusere AI-relaterte cybertruslar?
Tiltak kunne inkludere å styrke cybersikkerheitsprotokollar, grundig opplæring for tilsette, utvikling av AI-drevene sikkerheitsverktøy og etablering av robuste juridiske rammeverk for å sikre den etiske bruken av AI-teknologiar.
– Kva rolle har juridiske rammeverk innan AI-cybersikkerheit?
Juridiske rammeverk er avgjerande for å definere dei etiske grensene og ansvaret for AI-bruk, gi retningslinjer for å hindre misbruk og lette etablering av førebyggande strategiar for å motverke AI-relaterte cybertruslar.
Viktige utfordringar og kontroversar:
Ein hovudutfordring i AI er å sikre at innovasjonar held tritt med både etiske omsyn og cybersikkerhetskrevjande. Når AI-evner vert meir sofistikerte, treng dei meir nyanserte og avanserte føreskrifter for å sikre deira trygge og ansvarlege bruk. Det finst ei kontrovers kring balansering av innovasjon og regulering, då overflødige restriksjonar kan hindre teknologisk utvikling, medan skjønnsløyse kan føre til utbreidd misbruk.
Ein annan kontendasjon ligg i den potensielle tapen av personvern og autonomi, då AI-system som imiterer menneskeleg interaksjon med høg presisjon utfordrer vår evne til å skilje og stole på digitale kommunikasjonar.
Fordele og ulemper:
– Fordele:
AI-teknologiar forbetrar signifikant effektiviteten og kan automatisere komplekse oppgåver, noko som fører til produktivitetsauke på tvers av ulike bransjar.
Dei gir intuitive og personaliserte brukaropplevingar ved å lære og tilpassa seg brukarte merksemd.
AI kan også forbetra sikkerheten ved raskt identifisering og respons på potensielle cybertruslar, så lenge desse systema er retta mot defensive tiltak.
– Ulemper:
Avanserte AI-verktøy kan bidra til auken i sofistikerte cybertruslar som kan omgå konvensjonelle sikkerhetstiltak.
Dei kan bli brukt til å skape realistiske deepfakes eller utføra svært retta phisingangrep, noko som gjer det enklare for lovbrytarar å utnytte sårbarheiter.
Då AI-system vert meir sjølvstyrande, aukar behovet for regulering og tilsyn, noko som kan ligga etter teknologisk utvikling.
Konklusjon:
Forbetra AI-teknologiar gir betydelege fordelar, men introduserer ein rekkje risikar som må bli takla med omhu. Juridiske rammeverk, etiske omsyn, brukarmerksemd og førebyggande cybersikkerhetstilnærmingar er viktige komponentar for å dra nytte av kraften i AI, samtidig som ein reduserer farene.
For meir informasjon om AI-framsteg, kan du besøke hovuddomene til leiande AI-utviklarar:
– OpenAI
– Google
The source of the article is from the blog procarsrl.com.ar