Cyberkriminelle har utvikla ein ny, avansert metode for å impersonere personar ved hjelp av AI-teknologiar under videomøter, noko som har ført til ei brå etterforsking av lovhandheivingsorgan. Denne sofistikerte svindelen har nyleg fanget ein uventet høgprofilert offer: ordføraren for Sunshine Coast, Rosanna Natoli, noko som har ført til ein offisiell varsel saman med Queensland-politiet og Australian Cyber Security Centre.
Bekymringa auka då Natoli vart gjort merksam på ein mistenkeleg videoanropsspørring som angivelig vart gjort via Skype – ein teneste ho ikkje hadde brukt til å kommunisere med vedkomande person. Forbløffande nok viste det seg at identiteten hennar hadde blitt kopiert på ein falsk konto, og gjenspegla dei originale innlegga hennar på sosiale medium. Den falske profilen samla over tusen følgjarar og byrja å etablere tillit med offer, av og til spørjande om sensitiv bankinformasjon gjennom Messenger.
Chris Toohey frå Queensland-politiet peikte på ein eksponentiell auke i AI-relatert kriminalitet dei siste åra. Desse svindlarane utnyttar sosiale medium for å skape tillit og bedra enkeltpersonar. Medan AI-teknologi er spådd å gradvis erstatte menneskelege roller innan ulike felt, er det aukande uro for potensialet for misbruk av biometriske data. Gjerningspersonar har allereie misbrukt AI-støtta deepfake-teknologi, og skapt villedande online profiler for å legge grunnlaget for økonomiske angrep.
For å unngå å bli offer for slike taktikkar, oppmodar Informasjonstryggleiksdirektoratet under Informasjons- og kommunikasjonsdepartementet om forsiktighet. Videoanropsspørringar via sosiale medium bør møtast med skepsis, og ingen personlege opplysningar bør gjevast til framande. Brukarar blir oppmoda om å unngå å overføre pengar til ukjende personar og bør bruke alternative verifiseringsmetodar, som ein oppfølgings-telefonsamtale, for å stadfeste eventuelle førespurnader om midlar som kjem via sosiale medium.
Nøkkelutfordringar og kontroversar:
– Etisk bruk av AI: Misbruk av AI for kriminell verksemd vekkjer etiske debattar om utvikling og kontroll av slike teknologiar. Å finne ein balanse mellom innovasjon og potensialet for misbruk er ein stor utfordring.
– Personvern og tryggleik: Biometriske data, som ofte blir brukt for å autentisere identitet, er særleg sårbare. Personvernet vert skjerpa grunna moglegheita for at desse dataene vert kapra og brukt til å lage deepfakes.
– Juridisk ramme: Gjeldande lover kan ikkje vere fullt utrusta til å handtere nyansane i AI-kriminalitet, noko som skapar kontrovers kring korleis desse handlingane skal straffast og førebyggast effektivt.
Fordelar og ulemper:
– Fordelar: AI-teknologi har potensiale til å revolusjonere mange sektorar, forbetre effektiviteten og opne opp nye moglegheiter for næringsliv og forbrukarar.
– Ulemper: Dei same AI-moglegheitene kan utnyttast for kriminelle føremål, noko som utgjer alvorlege trugsmål mot individuelt personvern, tryggleik og integriteten til digitale identitetar.
Om du ønskjer å lese meir om den generelle tematikken om datasikkerheit, kan du få tilgang til nettsida til Australian Cyber Security Centre for meir informasjon. Vær merksam på at det er ditt ansvar å forsikre deg om gyldigheita til lenka før du går inn på han.
The source of the article is from the blog meltyfan.es