Revolusjonerar filmopplevinga med AI, den polske filmskaparen Patrick Vega har nytta kunstig intelligens til å lage ein banebrytande film med tittelen «Putin», som viser eit data-generert portrett av den russiske leiaren. Ved å bruke ei kombinasjon av eit deepfake av Putins ansikt og kroppen til ein live-action skodespelar, presenterer traileren ein surrealistisk blanding av ekte og syntetisk framføring.
Vega, 47 år gammal, kjent for sine populære filmar i Polen, kunne berre generere ansiktet med kunstig intelligens på grunn av mangelen på høgoppløyste bilete som trengs for å lage ein fullkropp-deepfake. Denne grensesprengjande teknologien resulterer i ei ekkelsk, men fengslande visuell oppleving.
Filmprodusentane har avslørt at «Putin», som følgjer herskaren si liv over seks tiår frå han var ti år gammal, allereie er sikra distribusjon i 50 land før premieren i september. Vega si historiefortelling avsluttar dristig med at hovedpersonen dør, som han kallar for ein «lykkeleg slutt».
Betatt av starten på den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, hadde Vega opprinneleg planar om å lage ein film om den russiske mafiaen før han bestemte seg for ein biografisk film om det han kallar «den største skurken». Uanfekte av bekymringar for potensiell motstand, hevdar Vega sjølvsikkert at det er Putin som bør frykte han.
Vidareutviklinga av teknologien, Vega har som mål å hjelpe andre filmskaparar ved å integrere tilleggs virtuelle element – frå folkemengder til skodespelarar – inn i opptakene deira. Viljen til å dele slike fremskritt reflekterer ein markant skilnad frå Hollywood si bekymring for AI sine implikasjonar på arbeidsplassar, spesielt innan spesialeffekter og statistar. Det er verdt å merke seg at industrijournalistikk indikerer at store filmselskap allereie har omfamna AI for ulike bruksområde, sjølv om reservasjonar er til stades i offentlege diskusjonar om slike praksisar.
Deepfake-teknologi i filmproduksjon
Deepfake-teknologi har evnen til å lage hyperrealistiske digitale versjonar av enkeltpersonar, med vidtrekkande bruksområde innan underhaldning, nyheitsformidling og sosiale media.
Eitt av dei viktigaste spørsmåla knytt til bruken av deepfake-teknologi i filmproduksjon er det etiske aspektet: Er det moralsk akseptabelt å lage ein film om ein levande politisk figur ved hjelp av ein deepfake AI?
Svar: Etiske omsyn er verkeleg sentrale i debatten om deepfake-teknologi. Å lage ein hyperrealistisk gjengivelse av ein levande person utan deira samtykke reiser signifikante bekymringar knytt til personvern, samtykke og potensialet for misbruk. Medan nokre argumenterer for at slike kunstnariske uttrykk bør beskyttast under ytringsfridomen, er andre bekymra for implikasjonane for misinformasjon og potensialet for å øydeleggje omdømet.
Viktige utfordringar eller kontroversar:
– Autentisitet: Å skilje ekte opptak frå deepfakes blir stadig vanskelegare og gjer at det oppstår bekymringar om spreiing av misinformasjon og påverknaden på folkeopinionen.
– Samtykke: Å bruke nokon si liknelse utan løyve, særleg for politiske figurar, kan føre til juridiske og etiske problemstillingar.
– Innanverknad på arbeidsplassar: Bruken av AI for å erstatte skodespelarar eller statistar kan påverke arbeidsplassar innanfor underhaldningsindustrien.
Fordelar:
– Innovasjon: AI kan revolusjonere historieforteljinga ved å gjere det mogleg å skape scenar og karakterar som elles kunne vore umogleg.
– Kostnadseffektivitet: Bruken av AI til å simulere folkemengder eller vanskelege å filme scenar kan redusere produksjonskostnadene betydeleg.
– Tilgjengelegheit: Uavhengige filmskaparar får moglegheit til å oppnå høge produksjonsverdiar utan Hollywood-budsjettet, og potensielt demokratisere filmindustrien.
Ulempar:
– Jobbtap: AI si evne til å erstatte menneskelege skodespelarar og statistar kan føre til arbeidsløyse i filmindustrien.
– Misbruk av deepfake: Denne teknologien kan nyttast til å lage falske nyheiter eller ondsinna hoaks om den hamnar i feile hender.
– Juridiske problemstillingar: Det eksisterer for tida ein manglande klar juridisk ramme rundt deepfake-teknologi, noko som kan føre til mangfaldige tvistar og kontroversar.
For dei som er interesserte i vidare utforsking av temaet og for implikasjonane derav, her er nokre føreslåtte lenker:
– DeepMind
– OpenAI
Hugsa, det er viktig å gjennomføre grundig forsking på kva nettstad før du vurderar den som ei påliteleg kjelde.
The source of the article is from the blog motopaddock.nl