Det europeiske parlamentet har formelt godkjent verdens første omfattende lovgivning om kunstig intelligens, noe som markerer et betydelig sprang mot regulering av AI-teknologier. Dette initiativet svarer på den raske utviklingen av digitale teknologier og de potensielle risikoer og usikkerheter de bringer med seg.
Reisen til dette AI-rammeverket startet våren 2021 da Europakommisjonen avslørte sitt første juridiske rammeverk for AI. Etter hvert har forslaget utviklet seg, påvirket av den økende utbredelsen av AI-applikasjoner som populære chatbots fra OpenAI og Google, som understreker potensialet til AI i praktiske anvendelser. Det var også bekymringer rundt skapelsen og distribusjonen av syntetiske medier, inkludert deepfakes.
Fremgangen ble akselerert under Spanias EU-formannskap, som prioriterte saken, noe som førte til en foreløpig politisk avtale i desember 2023. Påfølgende trilaterale forhandlinger involverte ulike synspunkter, spesielt angående bruk av AI-verktøy av politiet, med varierende vektlegging av sikkerhet kontra personvern.
Det europeiske parlamentets prioritet, slik det ble uttalt på deres nettside, har vært å sikre at AI-systemer innen EU er trygge, gjennomsiktige, ansvarlige, ikke-diskriminerende og miljøvennlige. Reguleringsprosessen understreket at AI må være «pålitelig», og de menneskeorienterte reglene må beskytte mot misbruk fra offentlige myndigheter og private enheter.
I februar 2024 ble avtalen godkjent av medlemmenes ständige representanters komite og fikk deretter avgjørende støtte fra Det europeiske parlamentet i mars, med en forskrift som skal tre i kraft 20 dager etter offisiell publisering. Likevel vil den først være fullt anvendelig 24 måneder senere.
Reguleringen vil være basert på en AI-definisjon foreslått av OECD, som tar sikte på å være teknologisk nøytral for å kunne tilpasse seg fremtidige AI-systemer. Bredden i definisjonen er både en styrke og en svakhet, gitt potensialet for evig aktualitet og bekymringer over inkludering av visse programmer løst relatert til AI.
Bekymringer om detaljerte forklaringer oppstår også, spesielt angående høyrisikosystemer og borgernes rett til å forstå deres mekanismer.
Når det gjelder straff, foreslår reguleringen at jo høyere risikoen for samfunnsskade er, desto tyngre bør forpliktelsene og straffene for brudd være. Sanksjoner kan variere fra 1,5 % av selskapets omsetning eller 7,5 millioner euro til så mye som 7 % eller 35 millioner euro.
Til slutt klassifiserer AI-tiltaket AI-systemer i fire risikonivåer, hvor flertallet faller inn i den minimale risiko-kategorien og sannsynligvis ikke vil omfattes av den nye EU-reguleringen. Høyrisikosystemer, som de som påvirker valgutfall, vil komme på markedet bare etter å ha oppfylt visse kriterier, mens uakseptable risikosystemer, som manipulative teknikker eller vilkårlig ansiktsgjenkjenning, vil være forbudt innen EU.
Viktige spørsmål og svar:
– Hva førte til opprettelsen av Europas AI-tiltak?
Utviklingen av AI-teknologier og deres økende integrasjon i ulike samfunnssektorer førte til etableringen av dette lovgivningsrammeverket. Det tar sikte på å redusere potensielle risikoer, sikre at teknologiene brukes etisk og gi klarhet for utviklere og brukere av AI.
– Hva er de viktigste funksjonene i AI-tiltaket?
Tiltaket introduserer reguleringer som sikrer at AI-systemer er trygge, gjennomsiktige, ansvarlige, ikke-diskriminerende og miljøvennlige. Det innfører forpliktelser for høyrisiko-AI-systemer og forbyr de som anses å utgjøre en uakseptabel risiko. Det kategoriserer AI-applikasjoner i ulike risikonivåer og knytter tilsvarende regulatoriske krav til disse.
– Hvilke hovedkontroverser er knyttet til lovgivningen?
En kontrovers stammer fra balansen mellom sikkerhet og personvern, spesielt med hensyn til AI-verktøy brukt i politiet. AI-tiltakets brede definisjon av AI er et stridsspunkt, da den kan omfatte programvare løst relatert til AI, noe som skaper debatt om reguleringens omfang og teknologiske nøytralitet.
Viktige utfordringer og kontroverser:
– Regulatorisk virkeområde: Å etablere et klart og effektivt virkeområde som fanger opp de tiltenkte AI-systemene uten overregulering, er utfordrende.
– Balanse av personvern og sikkerhet: Å finne felles grunnlag for bruk av AI i politiet understreker en spenning mellom å opprettholde individuelle rettigheter og sikre kollektiv sikkerhet.
– Teknisk nøytralitet: Å sikre at reguleringen forblir relevant og effektiv når AI-teknologier utvikler seg, utgjør en utfordring.
– Global påvirkning: AI-tiltaket kan påvirke internasjonale selskaper og kunne føre til lignende lovgivningsmessige tilnærminger over hele verden, potensielt skape et lappeteppe av reguleringer som selskaper må navigere i.
Fordeler og ulemper:
Fordeler:
– AI-tiltaket tilbyr et enhetlig juridisk rammeverk over EU, som hjelper til med harmonisering og gir rettslig sikkerhet for AI-utviklere og brukere.
– Det har potensiale til å øke forbrukertillit til AI-teknologier gjennom forbedret sikkerhet og gjennomsiktighet.
– Fokus på etiske hensyn bidrar til å forhindre misbruk og sikre at AI utvikles på en menneskefokusert måte.
Ulemper:
– Den brede definisjonen av AI kan føre til utilsiktede inklusjoner, noe som resulterer i overregulering av enkelte programmer.
– Overholdelseskostnadene kan være høye, spesielt for små og mellomstore bedrifter (SME-er).
– Reguleringen kan bremse tempoet for AI-innovasjon og implementering i EU sammenlignet med andre regioner med mindre strenge regler.
For mer informasjon om Europas tilnærming til AI-lovgivning, besøk Den europeiske unions offisielle nettside på europa.eu eller Europaparlamentet på europarl.europa.eu. Disse ressursene vil gi oppdatert informasjon og de siste utviklingene innenfor AI-reguleringer.
The source of the article is from the blog radiohotmusic.it