Psykologiprofesjonelle i Tyskland reiser bekymringer rundt bruk av kunstig intelligens i løgnedeteksjon. I en betydelig publikasjon innenfor «Trends in Cognitive Sciences» fremhevet forskere fra tyske universiteter kompleksitetene ved å bruke kunstig intelligens for løgnedeteksjon. Spesifikt nevnte Christina Suchotsky fra Universitetet i Marburg og Matthias Gamer fra Universitetet i Würzburg bruken av AI ved Europas borders og i kriminaletterforskning som tilfeller der teknologien brukes til å vurdere sannferdighet.
«Black box»-natur i AI skaper utfordringer med tolkning. De tyske forskerne påpekte at kunstig intelligens-systemer ofte fungerer som «black boxes», noe som betyr at deres resonnementprosesser forblir uklare og ekstern verifisering av deres dommer ikke er mulig. Denne opasiteten kan føre til upålitelige resultater.
Å lete etter en virkelig «Pinocchios nese» er nytteløst. Duoen understreket at fysiske indikatorer pålitelige nok til å skille løgner fra sannheten i menneskelig atferd, i likhet med det beryktede voksende nesen til Pinocchio når han lyver, ikke eksisterer i virkeligheten. Jakten på et slikt fysiologisk tegn på bedrag forblir derfor mytologisk heller enn vitenskapelig.
Viktige spørsmål og svar:
Q: Hva er de potensielle problemene med å bruke AI for løgnedeteksjon?
A: De potensielle problemene inkluderer mangelen på gjennomsiktighet i AI-beslutningsprosesser, muligheten for å basere dommer på upålitelige eller ikke-eksisterende fysiologiske indikatorer for bedrag, og bekymringer rundt nøyaktighet og etikk ved å bruke slik teknologi på sensitive områder som rettshåndhevelse eller grensekontroll.
Q: Kan AI pålitelig oppdage løgner bedre enn mennesker?
A: Gjeldende bevis tyder på at AI kanskje ikke er vesentlig mer pålitelig enn mennesker når det gjelder å oppdage løgner, delvis på grunn av menneskelig psykologis kompleksitet og atferd. AI har ennå ikke kapasitet til å forstå og tolke menneskelige følelser og subtile nyanser på samme måte som et menneske kan.
Viktige utfordringer eller kontroverser:
En av de primære utfordringene med AI-løgnedeteksjon er «black box»-problemet, der begrunnelsen bak AI’s konklusjoner ikke kan forstås eller vurderes enkelt av mennesker. Dette reiser bekymringer rundt rettferdighet og ansvarlighet i bruken av slike systemer, spesielt i situasjoner med høye innsatser.
En annen kontrovers ligger i den iboende vanskeligheten med å identifisere et universelt sett med fysiologiske eller atferdsmessige signaler som pålitelig kan indikere bedrag på tvers av ulike individer og kontekster. Menneskelig atferd er svært kompleks og kan påvirkes av utallige variabler som et AI-system kanskje ikke tar hensyn til.
Fordeler og ulemper:
Fordeler:
– AI kan behandle store mengder data raskere enn mennesker kan, og potensielt identifisere mønstre som kan antyde bedrag.
– Bruk av AI kan redusere menneskelige skjevheter som kan oppstå under løgnedeteksjon, forutsatt at AI-en ikke er trent på skjev data.
– AI-systemer kan være tilgjengelige hele døgnet og lider ikke av utmattelse slik menneskelige operatører kan gjøre.
Ulemper:
– AI kan kanskje ikke forstå nyansene i menneskelig psykologi og sosial atferd, noe som kan føre til potensielle unøyaktigheter.
– Evnen til å forklare AI’s resonnementprosess kan undergrave tilliten til dens konklusjoner og skape etiske bekymringer.
– Algoritmiske skjevheter kan introduseres under treningen av AI-systemer og potensielt føre til urettferdige utfall eller diskriminering.
For ytterligere lesning om bruk av AI i ulike felt og de tilhørende diskusjonene, kan lesere utforske følgende hoveddomener:
Association for Computing Machinery
Nature (International Journal of Science)
American Civil Liberties Union
Vær oppmerksom på at av etiske og personvernårsaker forblir bruken av AI i løgnedeteksjon en kontroversiell problemstilling, og pågående forskning og debatter vil fortsatt forme dens rolle i fremtiden.
The source of the article is from the blog jomfruland.net