Innsoget av kunstig intelligens (AI) formar journalismen då redaktørar og journalistar utforskar denne nye teknologiens potensial for å hjelpe og omforme deira bransje. På International Journalism Festival i Perugia, Italia, handla diskusjonane om framtida til journalistyrket i lys av AI-utviklinga.
AI-verktøy er no vanlege for oppgåver som å transkribere lyd, oppsummere tekstar og omsette språk. Særleg har den tyske mediekonsernet Axel Springer redusert personalet ved sine aviser Bild og Die Welt i starten av 2023, med AI si evne til å håndtere layout og redigering som grunnlag.
Generativ AI som vart introdusert for om lag halvannan år sidan, har opna dører for nyskapande bruksområde som å klone stemmer og ansikter for å lage podkastar eller nyhendsendingar. Til dømes, har det filippinske nyhetssida Rappler lansert eit ungdomsmerke som gjer lange artiklar om til tegneseriar, grafikk og videoar.
Medie-representantane er samde om at journalistar vil fokusere på oppgåver med høgare verdi i framtida. Googles nyhetsdirektør Shailesh Prakash understreka på festivalen at desse verktøya er utforma for å hjelpe, ikkje erstatte, den menneskelege sida ved journalistikken.
AI si rimelige framgang
Sidan ChatGPT vart lansert av OpenAI i november 2022, har kostnaden for generativ AI gått drastisk ned, noko som gjer det tilgjengeleg for nyheitsredaksjonar overalt. Den colombianske gravejournalismen Cuestión Pública utvikla eit AI-verktøy for å automatisk samle kontekst til nyheitsoppslag, og letta redigeringsprosessen med appen deira, som vart framheva av direktør Claudia Báez.
Kampen mot desinformasjon
Ved midten av 2023 hadde AI-genererte bilete nådd ein mengde som kan samanliknast med 150 års fotografering. Dette lauget av maskinskapt innhald reiser spørsmål om å skilje ekte informasjon frå falsk. For å motverke «deepfakes» og andre bedragerske materialar har kommunikasjonsbransjen alliert seg med teknologi for å forbetre identifiseringa av digitalt innhald, som lanseringa av Coalition for Content Provenance and Authenticity (C2PA).
Frå vill vest til regulering
Reporters Without Borders (RSF) introduserte Paris AI and Journalism Charter i 2023 for å kjempe for berekraftig informasjon i eit stadig meir teknologisk landskap. Europaparlamentet vedtok nyleg ei tekst for å regulere bruk av AI samtidig som dei framjar innovasjon. Medan nyhendeselskap stadig oppdaterer sine beste praksisar.
Problemstillingar om opphavsrett
AI-system krev fôring med data, og det har ført til problem med opphavsretten. The New York Times saksøkte OpenAI og Microsoft i desember for brot på opphavsretten. På den andre sida har nokre samarbeida med OpenAI, inkludert Axel Springer og Prisa Media. Emily Bell, ein journalistikkprofessor ved Columbia University i New York, kommenterte det eksterne presset for å samarbeide og «ta toget» midt i krisa.
Viktige spørsmål og svar
Spørsmål: Korleis påverkar AI rollene til journalistar i nyhendegrupper?
Svar: AI tek over oppgåver som transkripsjon, oppsummering og omsetning, og kan potensielt redusere behovet for menneskeleg personell på desse områda. Journalistar forventes å skifte fokus mot meir komplekse, høgverdige oppgåver som krev menneskeleg analyse og empati.
Spørsmål: Kva utfordringar møter nyhendselskap når dei implementerer AI?
Svar: Dei største utfordringane inkluderer å sikre nøyaktig AI-generert innhald, oppretthalde journalistisk integritet, omskolering av personell til nye oppgåver, og adressere etiske og opphavsrettslege bekymringar knytt til AI-generert materiale.
Spørsmål: Korleis nyttar nyhendselskapene AI for å bekjempe desinformasjon?
Svar: AI blir nytta til å avdekke «deepfakes» og andre former for manipulerte media. Initiativ som Coalition for Content Provenance and Authenticity (C2PA) utviklar teknologiar for å verifisere opphavet og autentisiteten til digitalt innhald.
Viktige utfordringar og kontroversar
Nøyaktigheit i AI-generert innhald: Det er ein risiko for at AI kan produsere unøyaktig eller fordomsfull informasjon om ikkje blir skikkeleg overvaka, noko som kan underminere tilliten til journalistikken.
Jobbusikkerheit: Faren for oppseiingar grunna AI som automatiserer visse oppgåver er ei stor bekymring for fagfolk i feltet.
Utydeleg bruk av AI: Potensialet for at AI kan skape overbevisande falske nyheiter, «deepfakes» eller anna villedande innhald er ei skremmande utsikt, noko som krev nye verktøy og reguleringar for å beskytte integriteten til informasjonen.
Etiske og opphavsrettslege implikasjonar: Bruken av opphavsrettsleg materiale til trening av AI medfører rettslege utfordringar, som demonstrert ved søksmål som The New York Times vs. OpenAI og Microsoft.
Fordele og ulemper
Fordele:
– Effektivitet: AI kan utføre rutineoppgåver mykje raskare enn menneske, og frigjer journalistar for grundig rapportering.
– Nyskaping: AI inspirerer nye journalistiske format og forteljemetodar, som å omforme artiklar til tegneseriar eller videoar.
– Tilgjengelegheit: AI-verktøy kan bryte språkhinder, og gjere nyheiter meir globalt tilgjengeleg.
Ulemper:
– Jobbsikkerheit: AI kunne potensielt erstatte menneskelege jobbar, særleg i oppgåver som redigering og layout.
– Kvalitetsbekymringar: AI kan slite med nyansar og kontekst, og leie til feilfortolking av fakta.
– «Deepfakes»: AI kan skape falskt innhald som er vanskeleg å skilje frå ekte, og skape eit tillitsproblem i nyheitsmedia.
Eksterne lenker:
For informasjon om AI og journalistikk kan interesserte lesarar besøke:
– OpenAI, organisasjonen som står bak lanseringa av ChatGPT.
– Reporters Without Borders (RSF) gir oppdateringar om Paris AI and Journalism Charter.
– European Parliament for lovgivningstekster om AI-regulering.
– Coalition for Content Provenance and Authenticity (C2PA) fokuserer på ektheten og autentisiteten til digitale media.
The source of the article is from the blog j6simracing.com.br