I ein fascinerande vending av hendingar har kunstig intelligens trengt inn i riket av politisk innflytelse på sosiale media. To virtuelle ånder, som viser ei påfallande liknande til framståande franske politiske skikkar Marine Le Pen og Marion Maréchal, har vorte identifisert på TikTok. Desse AI-genererte personane hadde samla titusenvis av følgjarar med deira glamorøse og insinuerande biletkunst innpakka i nasjonalisme og til tider tvilsame innhald med ein undertone av rasisme. Dei har på ein listig måte lokka publikumet sitt til å støtte Rassemblement National i dei komande franske vala.
Desse sofistikerte digitale skapningane, kjende som deepfakes, vart ferdig utforma for å blande seg inn med ekte innhald, utan å bli oppdaga av plattformen sin modereringsteam. Sjølv om ein konto knytt til ein virtuell person med namnet Amandine Le Pen har sidan vorte deaktivert etter oppslag i media, held andre som Lena Marchal fram på nettet, og ofte profesjonell kjærleik til Jordan Bardella, ein politisk kandidat i det ekte livet.
I motsetnad til framveksten av desse bedragerske påverkarane, har Jordan Bardella offentleg krevd reguleringstiltak for å kjempe mot manipulasjon av politisk diskurs gjennom deepfakes. Han peika på akuttheiten for regjeringsinngrep for å tryggje demokratiske debattar og integriteten til valprosessane frå dei forvrengande effektane av fabrikkert media og spreiing av misinformasjon. Oppfordringa til handling tyder på ei aukande medvit om den påverknaden kunstige nettpersonar kan ha på den offentlege meininga og nødvendigheita av å etablere ein juridisk ramme for å vedlikehalde gjennomsiktigheit og rettferd i politisk engasjement i den digitale tidsalderen.
No-verande marknadstrendar
Trenden med å nytte AI-generert innhald, inkludert deepfakes, blir stadig meir populær etter kvart som teknologien utviklar seg. Desse såkalla digitale dobbeltgjengarane blir nytta til ei rekkje føremål, frå underhaldning til å påverke den offentlege meininga. Barrieren for å skape overbevisande deepfakes har blitt senka betydeleg med meir tilgjengelege verktøy, noko som bidreg til deira potensiale for bruk i politiske miljø. Bedrifter og politiske organisasjonar utforskar potensialet til AI for å tilpasse meldingar og nå eit breiare publikum gjennom slike teknologiar.
Prognosar
Bruken av AI-genererte politiske påverkarar vil truleg auke ettersom teknologien held fram å utvikle seg og bli meir brukarvenleg. Vi kan sjå ein bølgje av deira nærvør på sosiale medieplattformer, spesielt i løpet av valperiodar. Utviklinga av meir avanserte AI-modellar har potensiale til å skape stadig meir overbevisande deepfakes som kan vere vanskelege å oppdage utan avanserte verifiseringsteknikkar.
Vesentlige utfordringar eller kontroversar
Ein stor kontrovers kring AI-genererte politiske påverkarar er dei etiske implikasjonane av å nytte maskiner til å etterligne menneske og påverke den offentlege meininga. Det er ei fin linje mellom legitim politisk kampanjeverksemd og manipulering av veljarar gjennom bedrageriske middel. I tillegg utgjer spreiinga av misinformasjon og potensialet for å oppfordre til sosiale skilnader store trugsmål mot demokratiske prosessar.
Å oppdage og regulere deepfakes presenterer også betydelege utfordringar. Teknologiske løysingar må halde følgje med dei avanserte moglegheitene til deepfake-generatorene, og regulative organ står ovanfor den heroiske oppgåva med å utforme lovgjeving som vernar om demokratisk integritet utan å kvele fridomen til ytring og innovasjon.
Fordelar
Den største fordelen med AI-genererte påverkarar innan politikken er deira evne til å levere skreddarsydd innhald til eit stort og mangfaldig publikum. Dette kan auke politisk engasjement særleg blant yngre demografiar som er dominerande på sosiale medieplattformer. Vidare kan AI bidra til å teste ulike politiske meldingar og strategiar i stor skala, og gi datadreivne innsikter i veljarnes føremonar.
Ulemper
På den negative sida reiser bruket av digitale dobbeltgjengarar i politikken alvorlege bekymringar om ektheten og tilliten. Det kan gjere publikum skeptisk til innhald på nettet, noko som gjer det vanskeleg å skilje mellom ekte og kunstige kjelder til informasjon. Misinformasjon blir ei betydeleg trussel, som potensielt kan leie til uvitande avgjerder frå veljarane. Dei etiske problema med slik teknologi fører òg til spørsmål om dei moralske ansvaret til dei som nyttar den.
Dei mest presserande spørsmåla relevante for emnet:
1. Korleis kan spreiinga av AI-genererte politiske påverkarar bli oppdaga og skiljast frå konti som er opererte av menneske?
2. Kva juridiske rammeverk kan bli sett på plass for å regulere bruken av deepfakes i politisk diskurs?
3. Korleis kan veljarar bli utdanna til å kritisk evaluere innhald og forstå potensialet for AI-generert misinformasjon?
Relaterte lenker:
For meir informasjon om framsteg og reguleringar av AI, besøk følgjande nettsider:
– ACLU
– AI Now Institute
– Den europeiske unionen
The source of the article is from the blog karacasanime.com.ve