I ein banebrytande kunngjering avslørte den amerikanske luftforsvarssekretæren Frank Kendall planen sin om å reise med eit autonomt styrt fly i løpet av våren. Denne handlinga speglar militæravdelinga si forplikting til å omfamne framtida for luftkrigføring, som er sterkt avhengig av bruken av AI-opererte dronar.
Kendall kunngjorde dette til Senatet Appropriations Committee sitt forsvarspanel og understreka viktigheten av autonomt opererte dronar for å forme framtida for luftkamp. Han uttrykte intensjonen sin om å ha over 1 000 av desse AI-opererte dronane i luftforsvaret sin flåte, med planar om å personlig oppleve teknologien ved å gå om bord i ein F-16 som er ombygd for dronflyging.
Flyet Kendall planlegg å gå om bord vil ha ein pilot til stades, sjølv om i ei observatørrolle, medan den autonome teknologien tar kontroll. Dette markerer ei betydeleg endring frå tradisjonelle piloterte fly, og understrekar den aukande tiltroa til AI-system for å gjennomføre komplekse militære operasjonar.
Pentagon har aktivt søkt å utvikle nye AI-styrte fly, nyleg tilbydde kontraktar til fleire private selskap for å konkurrere om moglegheita. Denne initiativet, kjent som Collaborative Combat Aircraft (CCA) prosjektet, har som mål å legge til 1 000 nye dronar i luftforsvaret til ein pris på 6 milliardar dollar. Desse dronane vil operere saman med bemanna jetfly, gje støtte og fungere som eskorte med full våpenkapasitet. Dessutan kan dei fungere som speidarar eller kommunikasjonshubbar, forbetre luftforsvaret sin totale operative evne.
Dei selskapa som deltek i konkurransen for kontrakten inkluderer bransjegiganter som Boeing, Lockheed Martin, Northrop Grumman, General Atomics og Anduril Industries. Denne konkurransen er driv av dei potensielle kostnadsreduksjonsfordelane som AI tilbyr, samanfallande med Pentagon sin interesse for å optimalisere militærinnovasjon medan dei minimerer kostnader.
Eitt av hovudfordelane med å integrere AI-opererte dronar i luftforsvaret si flåte er deira potensial til å forstyrre avanserte luftvernsystem. Kina sine moderniserte luftvernsystem utgjer betydelege risikoar for bemanna fly, men dronar utstyrt med AI-teknologi kan effektivt motverke desse truslane. Enten det vert brukt for fiendtleg systemforstyrring eller utføre overvåkingsoppdrag, tilbyr dronane ein strategisk fordel som bemanna fly ikkje kan matche.
«Den opphavlege rolla for flyet skulle være motluft, men det vil ha potensial til å gjere andre ting,» stadfesta Kendall under høyringa. Dette signaliserer dei mangefasade eigenskapane som AI-opererte dronar kan tilføre, og utvider bruken deira bortanfor den opphavlege tiltenkte omfanget.
Innføringa av AI-opererte dronar forventast også å gi kostnadsfordelar for luftforsvaret. Kendall trur at denne nye dronflåten vil vere betydeleg billigare å vedlikehalde og operere samanlikna med å investere i nye bemanna jetfly. Målet er å oppnå ei kostnadsreduksjon på rundt to tredjedelar, med sikte på ein pris som er omtrent ein tredjedel av dei 20 millionane dollarane som trengst for å bygge ein F-35 jagerfly.
Som verda vitnar om framveksten av AI-drevne teknologiar, omfavner den amerikanske luftforsvaret denne transformative æraen helhjarta. Beslutninga til sekretær Frank Kendall om å personleg oppleve kapasitetane til AI-opererte dronar inderleg understrekar militærets forplikting til å halde seg i forkant av teknologiske framsteg. Med denne djerve handlinga opnar luftforsvaret vegen for ein ny æra av luftkrigføring – ein som for alltid vil bli forma av krafta til kunstig intelligens.
FAQ
The source of the article is from the blog yanoticias.es