Kunstig intelligens (AI) har blitt det store stikkordet i det siste tiåret, med løfter om å revolusjonere hver sektor og transformere verden slik vi kjenner den. Den nylige økningen på de amerikanske aksjemarkedene tilskrives i stor grad Federal Reserves signal om flere rentenedsettelser og troen på at teknologigiganter, utstyrt med store kontantreserver og AI-evner, vil drive markedet til nye høyder. Men midt i euforien og optimisme er det essensielt å erkjenne kompleksitetene og usikkerhetene som ligger foran.
AI blir ofte sammenlignet med banbrytende oppfinnelser som elektrisitet og internett. Mens denne sammenligningen har en viss sannhet, er det avgjørende å innse at vi fortsatt er i begynnelsen av en langsiktig transformasjon. Verdsettinger i markedet synes å anta en fullstendig endring, men vi må spørre oss om disse antakelsene er berettiget.
En av de store bekymringene rundt AI er dens ressurskrevende natur. AI-systemer krever store mengder vann og energi, noe som reiser spørsmål om bærekraft og miljøpåvirkning. Både USA og EU presser selskaper for å oppgi ressursbruken sin, noe som potensielt kan føre til økte kostnader i fremtiden. Karbonprising og skatter på ressursbruk kan ha betydelig innvirkning på lønnsomheten til AI.
Videre er AI-narrativen avhengig av mange usikre antakelser. Utviklere trenger ikke nødvendigvis å eie opphavsrettigheten til dataene som AI-modellene deres er trent på, og inntekter fra AI selv kan være ikke umiddelbare. Antakelsen om fremtidige gevinster ser ut til å være tilstrekkelig til å drive markedshysteriet. Imidlertid er det viktig å huske at lignende optimisme omga tidligere teknologitrender som web3, krypto og gig-økonomien, som har møtt sine egne utfordringer og tilbakeslag.
Økende skepsis mot AI er ikke begrenset til markedsspekulanter. Hollywood-forfatternes streik ble delvis drevet av bekymringer om kontroll av AI, og fagforeninger reiser bredere spørsmål om teknologiregulering. Selv innenfor teknologigiganter som Microsoft, Google og Amazon, har utviklere tvil om lønnsomheten og bærekraften til AI. Inntektsantakelser er ofte basert mer på spekulasjon enn substans, og betydelige utfordringer må fortsatt adresseres.
En annen utfordring ligger i nøyaktigheten og påliteligheten til AI-genererte data. Store språkmodeller, som chatbots, gir ikke alltid pålitelig informasjon, noe som gir bekymringer for forskere og fagfolk. Evnen til å kuratere sine egne informasjonelle innspill og ha tilgang til kilder og sitater forblir avgjørende for å opprettholde integritet og nøyaktighet.
Opphavsrettsmotstanden mot AI får også økt momentum. Regulatorer i Frankrike bøtela nylig Google for å bruke nyhetsutgiveres artikler for å trene sine AI-algoritmer uten riktig varsling eller rettferdige lisensavtaler. Liknende søksmål har blitt levert mot OpenAI og Microsoft. Når AI integreres mer i bedriftsdata, øker risikoen for opphavsrettslige søksmål, potensielt samsvarende med arbeidstakeres klager over bedriftsovervåking.
Monopolmakt er enda en problemstilling knyttet til AI. En håndfull store teknologiselskaper besitter betydelige data og beregningsressurser, noe som gir dem uforholdsmessig makt over våre liv og institusjoner. Denne maktkonsentrasjonen reiser bekymringer knyttet til rettferdighet og likestilling av AI’s innflytelse.
Mens markedet har vist entusiasme for AI, er det faktorer som kan korrigere dens bane. Regulatorisk gransking, antitrust-saker mot store teknologiselskaper, og potensiell innvirkning av karbonprising og opphavsrettsbøter på lønnsomheten kan utfordre antakelsene som ligger til grunn for AI’s vekst. Historisk analyse antyder at aksjeavkastning har slitt etter topper i konsentrasjon, noe som indikerer en mulig korreksjon i fremtiden.
I konklusjonen er det avgjørende å nærme seg AI med et kritisk perspektiv. Mens den har potensial til å bringe om transformative endringer, virker det som om markedets gjeldende prissetting overser usikkerhetene og utfordringene som ligger foran. Uansett om AI blir den neste tulipanboblen eller den neste forbrenningsmotoren, er det viktig å vurdere historien bortenfor hypen og opprettholde et realistisk perspektiv.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
The source of the article is from the blog krama.net