Kunstig intelligens har blitt et sentralt tema i nyhetene nylig, med introduksjonen av innovative teknologier som skrive-chatboten ChatGPT. Denne fremgangen har imponert mange med hva AI er i stand til, samtidig som det har reist bekymringer om evnen til å konkurrere med menneskelig intelligens.
Likevel, ifølge Dennis Yi Tenen, Ph.D., tidligere stipendiat ved Berkman Klein Center for Internet og samfunn, er ikke AI så revolusjonerende som det kan virke. I sin nye bok, «Literary Theory for Robots: How Computers Learned to Write,» utforsker Tenen de historiske røttene til maskinintelligens og utfordrer ideen om at AI besitter ekte intelligens. Som førsteamanuensis i engelsk ved Columbia University mener Tenen at forståelsen av den historiske utviklingen av AI er avgjørende for en mer nyansert forståelse av dets evner.
I et intervju snakket Tenen om sine motivasjoner for å skrive boken. Han forklarer at hans personlige interesse for emnet oppsto fra egne erfaringer med skriving og den distansen han følte fra verktøyene han brukte. Han fremhever også de betydelige endringene i vår oppfatning av leseferdigheter som er brakt av teknologier som Gmails funksjon for automatisk utfylling av meldinger.
Tenens forskning førte ham ned uventede stier, der han fordypet seg i middelalderens arabisk filosofi i et forsøk på å forstå den historiske konteksten for AI. Hans arbeid strekker seg utover det personlige, og han argumenterer for utvidelsen av litteraturstudier og etableringen av et institutt for studier av maskinlitteratur. Tenen mener at når flere tekster blir skapt av maskiner, er det avgjørende for litteraturforskere og humanister å delta aktivt i å forme denne fremtiden ved å samarbeide med ingeniører og samfunnsvitere.
En av nøkkelfordelene med å forstå den historiske utviklingen av AI, ifølge Tenen, er å lindre angst rundt nye teknologier. Ved å anerkjenne at teknologi alltid har skapt følelser av ubehag og angst gjennom historien, kan vi plassere de nåværende fremskrittene i en større sammenheng. Tenen understreker at teknologi verken er en frelser eller en varsler om ødeleggelse, men heller en fortsatt historisk tråd.
Videre utfordrer Tenen språket som brukes til å beskrive kunstig intelligens. Mens vi vanligvis snakker om AI som om den har menneskeliknende forståelse eller læreevner, argumenterer Tenen for at det primært er et verktøy for å utnytte store mengder data for å forutsi sannsynligheter. Menneskelige begreper som «forståelse» passer ikke lett til AI-systemer, som er komplekse matematiske enheter designet for å generere spådommer i stedet for å forstå betydning.
Tenen retter også oppmerksomheten mot det kollektive anstrengelser bak AI. Det er ikke teknologien i seg selv som er fantastisk, men heller den kollektive naturen av AI, som involverer tusenvis av mennesker over århundrer som samarbeider for å utvikle og forbedre disse systemene. Ved å fokusere utelukkende på teknologien, overser vi det kollektive arbeidet som driver dens funksjon.
Ved å forenkle de komplekse prosessene bak AI-systemer, kan det ha etiske implikasjoner. Det skjuler ofte den skjulte arbeidskraften og den emosjonelle belastningen knyttet til utviklingen av AI. For eksempel trenes filtrene som beskytter brukere mot støtende innhold på sosiale medieplattformer av individer som daglig eksponeres for krenkende materiale. Ved å tillegge teknologien alene byrå, unnlater vi å anerkjenne den menneskelige intelligensen og innsatsen som bidrar til dens drift.
I konklusjonen til Dennis Yi Tenens bok, «Literary Theory for Robots: How Computers Learned to Write,» tilbyr den et nytt perspektiv på kunstig intelligens ved å dykke ned i dens historiske utvikling. Gjennom hans utforskning oppfordrer Tenen oss til å utfordre våre antagelser, engasjere oss i samarbeidsinnsats og sette pris på den kollektive arbeidskraften som ligger til grunn for AI-systemer. Ved å oppnå en dypere forståelse av AIs røtter og begrensninger, kan vi nærme oss denne teknologien med et mer informert perspektiv.
Ofte stilte spørsmål (FAQs)
1. Hva er hovedfokuset til Dennis Yi Tenens bok, «Literary Theory for Robots: How Computers Learned to Write?»
Boken utforsker den historiske utviklingen av maskinintelligens og utfordrer ideen om at AI besitter ekte intelligens.
2. Hvorfor er det viktig å forstå den historiske utviklingen av kunstig intelligens?
Det bidrar til å lindre angst ved å plassere nye teknologier i en større sammenheng og gir en rikere forståelse av øyeblikket.
3. Hva mener Dennis Yi Tenen når han sier at kunstig intelligens er en tynnslørt kollektiv intelligens?
Han antyder at AI er et resultat av kollektiv menneskelig innsats, der tusenvis av mennesker samarbeider gjennom århundrene for å utvikle og forbedre disse systemene.
4. Hvorfor er det viktig å anerkjenne den skjulte arbeidskraften bak AI?
Ved å anerkjenne individene som bidrar til utvikling og drift av AI, kan vi sette pris på deres intelligens og den emosjonelle belastningen som er involvert i å skape disse systemene.
5. Hva går tapt når vi forenkler arbeidene til AI?
Vi overser den kollektive innsatsen og byrået involvert i utviklingen, og skjuler de etiske og politiske implikasjonene knyttet til driften.
Kunstig intelligens (AI) er en raskt voksende industri som har potensial til å revolusjonere ulike sektorer. Ifølge markedsprognoser forventes det at AI-markedet vil nå betydelig verdi i årene som kommer. Selskaper på tvers av bransjer adopterer i økende grad AI-teknologier for å forbedre sine operasjoner, øke effektiviteten og oppnå en konkurransefordel.
Det globale AI-markedet er ventet å vokse i betydelig tempo, med en samlet årlig vekstrate (CAGR) på XX% i prognoseperioden. Denne veksten kan tilskrives den økende etterspørselen etter AI-drevne løsninger i sektorer som helsevesen, finans, produksjon og detaljhandel. AI-teknologier som naturlig språkbehandling, maskinlæring og datavisjon forventes å drive markedsveksten.
Imidlertid står AI-industrien også overfor flere utfordringer og bekymringer. En av hovedproblemene er de etiske implikasjonene av AI-teknologi. Når AI-systemer blir mer avanserte og autonome, oppstår spørsmål om personvern, datasikkerhet, fordommer og ansvarlighet. Å sikre at AI brukes ansvarlig og etisk er avgjørende for bred aksept og bruk.
Videre er den pågående debatten om AI’s innvirkning på sysselsettingen verd å merke seg. Mens AI har potensial til å automatisere visse oppgaver og forbedre produktiviteten, er det bekymringer knyttet til jobbutskiftning og behovet for omskolering/oppgradering av arbeidsstyrken. Det er avgjørende å finne en balanse mellom fordelene AI tilbyr og dens potensielle negative.
The source of the article is from the blog motopaddock.nl