Den europeiske union (EU) har tatt eit stort steg mot regulering av kunstig intelligens (KI). Medlemmar av Europaparlamentet har godkjent ein førebels avtale om KI-reglar, som markerer verdas første lovgjeving om denne teknologien. Dei nye forskriftene vil omfatte ulike sektorar, inkludert bank, internett-tilknytta enheter, smarte heimar og bilar.
EU si KI-lov har som mål å takle bekymringar knytt til fordommar, personvern og andre potensielle risikoar som er knytt til KI. Det er innført fleire viktige føresegner for å adressere desse problemstillingane. For eksempel, lovgjevinga forbyr bruk av KI for å oppdage følelsar på arbeidsplassar og skular. Den pålegg også restriksjonar på bruken av KI i visse samanhengar, som sortering av jobbsøknader.
Eit signifikant aspekt ved KI-lova er fokuset på generative KI-verktøy, spesielt framheva av populariteten til ChatGPT. Desse verktøya har fått oppmerksomheit og reist bekymringar knytt til deira potensielle bruksområde og implikasjonar. Den nye lovgjevinga innfører dei første restriksjonane på desse generative KI-modellane.
Likevel, til tross for dette milepålet har EU si KI-lovgjeving blitt møtt med kritikk og bekymringar frå ulike interessentar. Nokre stemmer hevder at lovgjevinga går for langt og kan potensielt hemme konkurransedyktigheita til selskap som opererer i EU. På den andre sida argumenterer digitale tilsynsorgan for at reguleringane ikkje går langt nok, og etterlet visse område av KI-styring som utilstrekkeleg adressert.
Sivile samfunnsgrupper, som for eksempel Corporate Europe Observatory, har reist bekymringar om den innflytelse som store teknologiselskap og europeiske selskap har hatt på utforminga av den endelege teksten til KI-lova. Dei hevdar at denne ensidige innflytelsen har ført til visse unntak for «generell formål KI,» som refererer til KI-system som er kapable til å utføre eit breiare spekter av oppgåver, og dermed utgjer større potensielle risikoar.
I tillegg til bekymringar som er reist av sivile samfunnsgrupper, har partnerskapet mellom Mistral AI og Microsoft også skapt uro blant lovgjevarar. Medan nokon ser på samarbeidet som strategisk fordelaktig for det franske oppstartsselskapet, kritiserer andre det som ein strategi som undergraver EU-lovgjevaren sine intensjonar.
Ein annan betydeleg utfordring som ekspertar har framheva, er EU si ambisjon om å oppnå teknologisk suverenitet og leiarskap innan KI. Med ein avgrensa digital teknologiindustri og ein samanliknande låg investering samanlikna med land som USA og Kina, står EU ovanfor betydelege hindringar for å nå sine målsettingar.
Til tross for kritikken, erkjennar europeiske lovgjevarar at det framleis er betydeleg arbeid som må gjerast for å takle dei reiste bekymringane og finjustere KI-reguleringane. EU si veg mot omfattande KI-styring kan leggje grunnlaget for liknande initiativ i resten av verda.
Ofta stilte spørsmål (FAQ)
The source of the article is from the blog radiohotmusic.it