Europeiske EU-lovgivarar er klare til å gi endeleg godkjenning til den verdensleiande lova om kunstig intelligens, kjent som AI Act. Denne milepælslovgivinga er forventa å fungere som ei global rettesnor for andre regjeringar når dei regulerer den raskt utviklande teknologien. AI Act har som mål å sikre eit menneskesentrert tilnærming til AI, der menneska held kontrollen medan dei utnyttar potensialet til teknologien for økonomisk vekst og samfunnsmessig framgang.
Tidlegare foreslått for fem år sidan er AI Act klar til å bli godkjent av EU-parlamentet. Lova adopterer ein risikobasert tilnærming, der ulike nivå av gransking vert basert på risikoane knytt til AI-applikasjonar. Lågrisikosystem, som til dømes innhaldsanbefaling-algoritmar eller spamfilter, vil møte minimal regulering og berre vere pålagt å opplyse om at dei blir drivne av AI. Det er forventa at fleirtalet av AI-system vil hamne i denne kategorien.
På den andre sida vil høgrisikobrukar av AI, som dei i medisinske apparat eller kritisk infrastruktur, møte strengare krav. Dette inkluderer bruk av høgkvalitetsdata, tydeleg informasjonslevering til brukarar og overhald av spesifikke retningslinjer. AI Act forbyr også visse bruksområde av AI som utgjer ein uakseptabel risiko, som til dømes sosial poengskala-system, visse typar prediktiv politiarbeid og emosjoner-gjenkjennande system i utdannings- og arbeidsmiljø.
Ein merkverdig tilføying til AI Act er vurderinga av generative AI-modellar. Desse modellane, som gjer AI-chatbot-system i stand til å produsere unike og levande svar, bilete og meir, var ikkje opphavleg dekte i lova sine tidlege utkast. For å handsama dette vil no utviklarar av generelle AI-modellar vere påkrevd å gje ein detaljert oppsummering av treningsdata som er brukt, inkludert tekst, bilete, videoar og meir. I tillegg må AI-generert deepfake-innhald tydeleg merkast som kunstig manipulert.
AI Act understrekar òg behovet for gransking og regulering av dei største og mest kraftfulle AI-modellane som utgjer potensielle systemiske risikoar. Desse modellane, som OpenAI’s GPT4 og Google’s Gemini, blir sett på som å kunne forårsake alvorlege ulukker eller bli misbrukt til cyberangrep. Det er bekymringar for spreiinga av skadelege skjevheter gjennom generative AI i ulike bruksområde, som påverkar eit stort tal menneske.
Selskap som tilbyr desse AI-systema vil ha ansvaret for å vurdere og redusere risikoane, rapportere om alvorlege hendingar, implementera cybersikkerheitsmekanismar og opplyse om energibruk. Målet er å sikre ansvarlegheit og ansvarleg bruk av AI-teknologiar.
Med implementeringa av AI Act tek Europa leiinga innan AI-regulering, og set eit døme for resten av verda. Medan andre regjeringar, inkludert USA med president Joe Biden si utøvande ordre om AI, også erkjenner behovet for regulering, vil EU si omfattande sett med reglar truleg forme globale diskusjonar om AI-styring og påverke framtidig lovgiving i andre regionar.
### FAQ
Kva er AI Act?
AI Act er ei milepælslovgiving godkjent av Den europeiske union for å regulere bruken av kunstig intelligens. Den fastset reglar og retningslinjer for ulike kategoriar av AI-applikasjonar basert på deira potensielle risikoar.
Kva er hovudpunkta i AI Act?
AI Act introduserer ein risikobasert tilnærming, med lettare regulering for lågrisiko AI-system og strengare krav for høgrisisiko bruk av AI. Den forbyr visse AI-applikasjonar som vert rekna for å utgjere ei uakseptabel risiko og handsamar reguleringa av generative AI-modellar.
Korleis vil AI Act påverke selskap som tilbyr AI-system?
Selskap som tilbyr AI-system vil måtte vurdere og redusere risikoar knytt til produkta deira, rapportere om alvorlege hendingar, implementera cybersikkerheitsmekanismar og opplyse om energibruk. Målet er å sikre ansvarlegheit og ansvarleg bruk av AI-teknologiar.
Påverkar AI Act reguleringa av AI utanfor Europa?
AI Act forventa å fungere som ein global rettesnor for andre regjeringar som slit med AI-regulering. Sjølv om kvar nasjon kan utvikle si eiga lovgiving, vil EU si omfattande sett med reglar truleg påvirke globale diskusjonar om AI-styring og forme framtidige reguleringar i andre regionar.
Definisjonar:
– Kunstig intelligens (AI): Viser til utviklinga av datamaskinsystem som kan utføre oppgåver som typisk krev menneskeleg intelligens, som visuell persepsjon, beslutningstaking og problemosløysing.
– Generative AI-modellar: AI-modellar som kan produsere originalt innhald, som tekst, bilete og videoar, som etterliknar menneskeliknande oppførsel.
– Deepfake: Viser til manipulerte eller syntetiske medium, vanlegvis videoar, der ein person sitt lik er erstatta med nokon andre sitt lik, ofte med misvisande eller villedande innhald.
– Cyberangrep: Vilje og ondsinna handlingar for å kome inn i datamaskinsystem eller nettverk for ulike formaål, som å stela data, forstyrra drift, eller forårsaka skade.
Forslåtte relaterte lenker:
– [Den europeiske kommisjonen – Kunstig intelligens](https://www.ec.europa.eu)
– [EFMA – AI i Europa](https://www.efma.com)
– [Offentleg teknologi – EU ved vegskildet i AI-regulering](https://www.govtech.com)
The source of the article is from the blog hashtagsroom.com