Landskapet for høgare utdanning endrar seg raskt, driven av tre store kriser: synkande studenttalet, framveksten av nettkurs, og tilgjengelegheit av teoretisk kunnskap gjennom generative AI og andre teknologiar. Som det tradisjonelle universitetssystemet strevar med uovertruffen konkurransepress, vert det stadig tydelegare at ein grunnleggande transformasjon er naudsynt.
Den velkjende AI-forskar og forkjempar for utdanningsendring, David E. Goldberg, meiner at blåkopien for det moderne universitetet, som strekkjer seg over 900 år tilbake i tid, må oppdaterast for å møte krava i den digitale tidsalderen. I boka si, «A Field Manual for a Whole New Education: Rebooting Higher Education for Human Connection and Insight in a Digital World», skisserar Goldberg fem vesentlige skift som er avgjerande for å føre omfattande endringar og førebu studentar for framtida.
Det første skiftet, som Goldberg kallar «Schoen sitt skifte», legg vekt på overgangen frå teknisk rasjonalitet til praksisorientert refleksjon-i-handling. Dette skiftet erkjenner viktigheten av samtaleferdigheiter, som å leggje merke til, lytte og spørje, i prosessen med praktisk anvending.
Det andre skiftet, kjent som «Brain-on-a-stick skiftet», erkjenner at praktikarar er menneske med kjensler og kroppar. Det understrekar viktigheten av å inkorporere kjensler og inkarnert kunnskap i praksis, sidan dei spelar ein vital rolle i helhetleg utvikling av individ.
Med inspirasjon frå filosofen Ludwig Wittgenstein, legg det tredje skiftet, «Wittgenstein sitt skifte», vekt på språk som ein kreativ og transformativ prosess. Goldberg understrekar språkets rolle i praksis, og argumenterer for ein sofistikert forståing av talehandlingar og deira innverknad på å forme vår verden.
Det fjerde skiftet, «Little Bets-skiftet», utfordrar det tradisjonelle fokuset på årsakssikkerheit og planlegging. Goldberg argumenterer for å omfavne usikkerheit og eksperimentering som normale delar av læreprosessen. Han introduserer Sarasvathy si teori om effektuering, som oppmuntrar lærande til å ta små, men kalkulerte risikoar, for å fremje tilpassingsdyktigheit og motstandsevne i usikre miljø.
Til slutt, det femte skiftet, «Co-Contrary-skiftet», utfordrar ideen om å finne definitive svar på komplekse problem. Goldberg understrekar viktigheten av å anerkjenne og omfavne polaritetar eller motsetningar. I staden for å favorisere den eine framfor den andre er det vesentleg å forstå samspela mellom teamwork og individuelt arbeid, retning og fridom, eller forsking og undervising. Denne medvitenheita opnar for meir nyanserte problem-løysingsmetodar.
Det er viktig å merke seg at desse fem skifta ikkje er meint å erstatte det tradisjonelle høgare utdanningssystemet. I staden bør dei integrerast med eksisterande ferdigheiter, noko som resulterer i meir allsidige studentar som utmerker seg både i teori og praksis. Ved å utvikle ekspertise innan anvending og praksis av kunnskap, oppnår studentar ein betydeleg fordel over AI, som manglar ekte forståing og intensjon.
Som Goldberg treffande seier det: «Framveksten av AI har ført til frykt for at menneske vil bli erstatta,» men ved å ta i bruk desse vesentlige skifta kan høgare utdanningssystemet reparere og omkonfigurere seg for å gi studentar makt. Ved å ruste dei med ferdigheiter som vektlegg kva menneske kan gjere som AI ikkje kan, kan vi sikre deira konkurranseevne og relevans i framtida.
Spørsmål og svar
The source of the article is from the blog smartphonemagazine.nl