Den post-COVID-økonomien gjer ei stor transformasjon no som sparingane til amerikanarane frå pandemien minkar og nye forbruksmønster dukkar opp. Medan hushalda og bankane konsoliderer økonomien sin, er det venta at veksten i USA sin bruttonasjonalprodukt (BNP) vil ligge på rundt 1% dei første kvartala, før det aukar og stabiliserer seg på ein vekstrate på 2% eller meir.
Likevel bør vi ikkje forvente ein retur til nivået av inflasjon og renter før COVID-19. Fleire store økonomiske trendar, som omvurdering av handelsforholda med Kina, overgangen til grøn energi, innføringa av strengare byggjekrav og mangel på land, dyktige arbeidarar og byggjematerialar, bidrar til eit inflasjonspress. Desse faktorane gjer det utfordrande å nå den amerikanske sentralbanken si inflasjonsmålsetjing på 2%.
Ein annan utfordring for regjeringane i USA og Europa er å kontrollere underskota ved å redusere utgiftene og auke skattene. Med dagens skattenivå, som allereie er historisk høge i høve til BNP, kan politikarane stå ovanfor problem i å balansere budsjettet. Dette kan føre til at sentralbankane vurderer å leggje statsskuld til grunn for meir offentleg utgift på viktige område som grøn omstilling og forsvar.
Om ikkje utgiftsreforma blir takla, kan det føre til ein auke i langsiktig rente. Dilemmaet mellom å stimulere produktiviteten gjennom arbeid eller å tilby velferdsgoder har nasjonale sikkerheits- og politiske konsekvensar, særleg i ei politisk klima der høge skattar truleg ikkje blir godt mottekne. Desse avgjerdene er avgjerande for kapitalintensive sektorar som grøn energi og kunstig intelligens, samt for å styrkje infrastrukturen for å handtere klimaendringar.
Å omfamne endring og nyte veksten er viktig i denne perioden med økonomisk transformasjon. Rentenivåa må ta omsyn til pensjonistane som trekkjer seg tilbake og brukar opp investeringar både i aksjar og obligasjonar. Den amerikanske referanseinnskuddssatsen på 10 år er ventet å ligge nær 4%, med potensial for auke når økonomien får momentum.
Innovasjon, særleg innan områda grøn energi og kunstig intelligens, vil føre til ein reinare og meir kapitalintensiv økonomi i USA. Som ein konsekvens vil både nominelle og reelle rentenivå gjenspegle sterkare vekst og høgare avkastning på kapital. Sjølv om det kan vere utfordringar og skepsis knytt til overgangen, har kunstig intelligens potensialet til å omdefinere arbeidsplassar og skape nye moglegheiter, noko som til slutt kan føre til ei meir produktiv arbeidsstyrke totalt sett.
Den pågåande AI-revolusjonen vil påverke ikkje berre økonomien, men òg ulike bransjar. Medieorganisasjonar som New York Times møter rettslege utfordringar på grunn av bruk av store språkmodellar frå OpenAI. Likevel har andre nyheitsorganisasjonar som Associated Press og Axel Springer sett verdien i kunstig intelligens og har inngått avtalar om tilgang til innhald med OpenAI. Denne teknologien har potensiale til å forbetre kvaliteten og mengda av analytisk arbeid for journalistar, samt hjelpe i bransjar som reinsuransje og svindeldeteksjon.
Framover kan AI-revolusjonen gi betydeleg økning i produktiviteten i USA, med opptil 1,5 prosentpoeng årleg mot slutten av dette tiåret. Denne transformasjonen gir òg vestlege regjeringar ein måte å avlaste dei økonomiske byrdene sine på. Sjølv om fristelsen til å overregulere kan vere til stades, vil ein primært stole på marknadene for å navigere gjennom kaoset og optimalisere endringane sannsynlegvis gi betre resultat.
Den post-COVID-økonomien gir ein sjanse for ein ny start, der ein omfavner nye teknologiar og tilpassar seg ei endring i verda. Ved å handtere desse utfordringane klokt kan vi bygge ein sterkare og meir motstandsdyktig økonomi for framtida.
Vanlege spørsmål og svar
Spørsmål: Kva er forventa vekst i USA sitt BNP i den post-COVID-økonomien?
Svar: Veksten i USA sitt BNP er forventa å ligge på rundt 1% dei første kvartala, før det aukar og stabiliserer seg på ein vekstrate på 2% eller meir.
Spørsmål: Vil det bli ein retur til inflasjons- og rentenivå før COVID-19?
Svar: Nei, sjølv om økonomien blir revitalisert, er det ikkje forventa ein retur til inflasjons- og rentenivå før COVID-19. Faktorar som omvurdering av handelsforholda med Kina, overgangen til grøn energi, implementeringa av strengare byggjekrav og mangel på land, dyktige arbeidarar og byggjematerialar bidrar til eit inflasjonspress.
Spørsmål: Kva utfordringer står regjeringar i USA og Europa overfor med omsyn til å kontrollere underskota?
Svar: Regjeringar i USA og Europa har utfordringa med å kontrollere underskota ved å redusere utgiftene og auke skattene.
Spørsmål: Kva konsekvensar kan oppstå ved å måtte velje mellom å stimulere arbeidsproduktiviteten eller tilby velferdsgoder?
Svar: Dilemmaet med å velje mellom å stimulere arbeidsproduktiviteten eller tilby velferdsgoder har nasjonale sikkerheits- og politiske konsekvensar. Høge skattar blir truleg ikkje godt mottekne i den noverande politiske klimaet.
Spørsmål: Korleis må rentenivåa tilpasse seg pensjonistane under denne perioden med økonomisk transformasjon?
Svar: Rentenivåa må ta omsyn til pensjonistane som er i ferd med å bruke opp investeringane sine både i aksjar og obligasjonar.
Spørsmål: Kva er forventa avtalt rentenivå for den amerikanske referanseinnskuddssatsen på 10 år?
Svar: Den amerikanske referanseinnskuddssatsen på 10 år er venta å ligge nær 4%, med potensiale for auke når økonomien får momentum.
Spørsmål: Korleis vil den pågåande AI-revolusjonen påverke økonomien og ulike bransjar?
Svar: Den pågåande AI-revolusjonen vil påverke ikkje berre økonomien, men òg ulike bransjar. Den kan omdefinere arbeidsplassar, skape nye moglegheiter, forbetre kvaliteten og mengda av analytisk arbeid for journalistar, og hjelpe innan bransjar som reinsuransje og svindeldeteksjon.
Spørsmål: Kor stor potensiale er det for auke i produktiviteten i USA mot slutten av dette tiåret på grunn av AI-revolusjonen?
Svar: AI-revolusjonen kan potensielt auke produktiviteten i USA med opptil 1,5 prosentpoeng årleg mot slutten av dette tiåret.
Spørsmål: Korleis kan den post-COVID-økonomien vere ein mulighet for ein ny start?
Svar: Den post-COVID-økonomien gir ein sjanse for ein ny start ved å omfavne nye teknologiar, tilpasse seg ein verden i endring, og bygge ein sterkare og meir motstandsdyktig økonomi for framtida.
Definisjonar av nokre viktige termar:
– BNP: Bruttonasjonalprodukt, som måler den totale verdien av varer og tenester produsert innanfor eit lands grenser i ei spesifikk tidsperiode.
– Inflasjon: Ein langsiktig auking i den generelle prisnivået på varer og tenester i ein økonomi.
– Renter: Kostnaden ved å låne eller avkastning på utlån i finansmarknaden, vanlegvis uttrykt som
The source of the article is from the blog regiozottegem.be