Den raske utviklinga av kunstig intelligens (AI) fører med seg ein mengde fordeler og risikoar. OpenAI-sjef Sam Altman tok nyleg opp denne bekymringa og la vekt på potensialet for «svært subtile samfunnsmessige misaligment» som kunne få katastrofale følgjer. Altman meiner at sjølv om dødeleg AI-robotar som vandrar i gatene kan virke som ein åpenbar fare, utgjer dei meir skjulte samfunnsmessige misaligmenta ein større trussel.
I staden for å fokusere på dommedagsscenarier, er hovudbekymringa til Altman dei utilsikta uhell som kan oppstå når AI blir tatt i bruk i samfunnet. Medan AI har potensialet til å forbetre liv og styrke samfunnet, er det eit presserande behov for å ta tak i ulempene ved denne teknologien. Altman vedgår at det er mogleg å oppnå ei framtid der enkeltmenneske kan oppleve ein høgare levestandard gjennom vid utbreiing av høgkvalitets kunstig intelligens.
For å forhindre katastrofale utfall argumenterer Altman for opprettelsen av ein global instans som skal ha ansvar for å føre tilsyn med AI, lik Det internasjonale atomenergibyrået. Denne tilsynsorganisasjonen skal definere nødvendige revisjons- og sikkerhetstiltak før superintelligens eller kunstig allmennintelligens (AGI) blir tatt i bruk.
Når det gjeld regulering, anerkjenner Altman dei pågåande diskusjonane og debattane om AI. Likevel legg han vekt på behovet for å gå frå berre deliberasjon til ein handlingsplan som får internasjonal konsensus og samarbeid.
Sjølv om OpenAI er ein sentral aktør innan AI-feltet, understrekar Altman at ansvaret for å fastsetje reguleringar ikkje berre bør kvile på skuldrene til selskapet. Han engasjerer seg aktivt med politikarar på Capitol Hill for å bøte på risikoane knytt til AI og arbeide for å minimere dei.
Sjølv om OpenAI har mottatt betydelege investeringar frå Microsoft og har samarbeidd med Associated Press for å trene opp sine AI-system, har selskapet vore gjenstand for rettslig gransking angåande opplæringsprosessen til chatbotane sine. The New York Times reiste søksmål og anklaga Microsoft og OpenAI for kopibrusk ved å bruke millionar av avisartiklar til å trene AI-modellar.
I den raskt utviklande verda av AI, er det avgjerande å finne ein delikat balanse mellom framgang og forsiktighet. Altman sin oppmoding om nøye regulering og tankefull behandling av samfunnsmessige misaligmenta understrekar behovet for samarbeid for å utnytte AI sitt fulle potensial samtidig som ein reduserer risikoane det kan medføre for verda vår.
FAQ:
1. Kva er dei potensielle risikoane med kunstig intelligens (AI)?
Den raske utviklinga av AI fører både fordeler og risikoar med seg. OpenAI-sjef Sam Altman legg vekt på potensialet for «svært subtile samfunnsmessige misaligment» som kan få katastrofale følgjer. Han meiner at utilsikta uhell knytt til bruk av AI utgjer ein større trussel enn meir åpenbare farar som dødeleg AI-robotar.
2. Kva er Altman sin hovudbekymring når det gjeld bruk av AI?
Altman sin hovudbekymring ligg i utilsikta negative konsekvensar ved bruk av AI i samfunnet. Medan AI kan forbetre liv og styrke samfunnet, er det nødvendig å takle ulempene ved denne teknologien. Altman argumenterer for opprettinga av ein global institusjon som skal føre tilsyn med AI og definere revisjons- og sikkerhetstiltak.
3. Kva føreslår Altman for å hindre katastrofale utfall?
Altman føreslår å etablere ein global organisasjon lik Det internasjonale atomenergibyrået for å føre tilsyn med AI. Denne organisasjonen skal definere nødvendige sikkerhetstiltak før superintelligens eller kunstig allmennintelligens (AGI) blir tatt i bruk.
4. Korleis legg Altman vekt på behovet for regulering?
Altman anerkjenner dei pågåande diskusjonane og debattane om AI-regulering, men han etterlyser ei overgang frå berre diskusjon til ein handlingsplan som oppnår internasjonal konsensus og samarbeid. Han engasjerer seg aktivt med lovgivarar for å takle risikoane knytt til AI.
5. Kva rettslege granskingar har OpenAI blitt utsett for?
OpenAI har blitt gjenstand for rettsleg gransking angåande opplæringsprosessen for chatbotane sine. The New York Times stevna Microsoft og OpenAI for kopibrusk ved å bruke millionar av artiklar frå avisa deira til å trene opp AI-modellar.
Nøkkelord og faguttrykk:
– Kunstig intelligens (AI): Etterlikning av menneskelig intelligens i maskiner for å utføre oppgåver som typisk krev menneskelig kompetanse.
– Samfunnsmessige misaligment: Utilsikta negative konsekvensar eller forskjellar i implementeringa av AI i samfunnet.
– Superintelligens: AI-system som overgår menneskelig intelligens på dei fleste områder.
– Kunstig allmennintelligens (AGI): Sterkt autonome system som overgår menneske i dei fleste økonomisk verdiskapande arbeidsoppgåver.
Foreslåtte relaterte lenker:
– OpenAI: Offisiell nettside til OpenAI, ein leiande organisasjon innanfor kunstig intelligens.
– Det internasjonale atomenergibyrået: Offisiell nettside til Det internasjonale atomenergibyrået, ein organisasjon som arbeider for fredleg bruk av atomenergi og sikkerhet.
– Microsoft: Offisiell nettside til Microsoft, eit amerikansk teknologiselskap som har gjort betydelege investeringar i OpenAI.
– The New York Times: Offisiell nettside til The New York Times, ein kjend avis som førte søksmål mot Microsoft og OpenAI angåande opplæringsprosessen til AI-modellar.
The source of the article is from the blog kunsthuisoaleer.nl