Kan statlige superdatamaskiner holde tritt med de private teknologigigantene?

Yoshua Bengio, en anerkjent ekspert innen kunstig intelligens (KI), har kontemplert fremtiden til kunstig intelligens (KI) og potensielle risikoer det medfører hvis det overgår menneskelig kontroll. Mens han erkjenner mulighetene for å skape mektige levende vesener som prioriterer sin egen bevaring over menneskelige interesser, fokuserer han nå på politiske løsninger for å unngå en slik situasjon. Bengio mener at regulering er det første trinnet regjeringer bør ta for å begrense makten til KI-systemer. Imidlertid legger han også vekt på viktigheten av at regjeringer bygger sin egen infrastruktur for å ha den digitale slagkraften som kreves for overvåking eller regulering av private teknologigiganter.

En del av denne infrastrukturen innebærer byggingen av svært kompetente superdatamaskiner. Bengio antyder at Canada bør investere i å bygge en klasse maskiner utstyrt med tusenvis av grafikkbehandlingsenheter (GPU-er) som er spesifikt designet for opplæring av store språkmodeller som ChatGPT. Ideelt sett skal disse superdatamaskinene muliggjøre at offentlige organer kan holde tritt med teknologiske fremskritt hos private selskaper. Likevel erkjenner Bengio at en slik innsats ville kreve betydelig finansiering, og anslår kostnaden til rundt en milliard dollar.

Mens Bengio har fått positive tilbakemeldinger fra kanadiske regjeringer angående forslaget hans, erkjenner han de økonomiske implikasjonene som er involvert. Andre land, som Storbritannia, investerer allerede tungt i offentlige databehandlingsressurser for KI. Storbritannia kunngjorde nylig byggingen av en superdatamaskin, Isambard-AI, som lover å være ti ganger raskere enn noen eksisterende datamaskin i landet. Til sammenligning er Canadas kraftigste offentlig tilgjengelige superdatamaskin, Narval, omtrent tjue ganger tregere. Mangel på offentlige databehandlingsressurser i Canada utgjør en utfordring for forskere og hemmer landets fremgang innen KI-utvikling.

Offentlige superdatamaskiner er avgjørende for KI-forskning, spesielt når det involverer opplæring av store språkmodeller. Siva Reddy, førsteamanuensis ved McGill University, fremhever den betydelige forskjellen mellom ressursene tilgjengelig for kanadiske forskere og de som besittes av individuelle amerikanske teknologigiganter. Reddy støtter Bengios forslag og legger vekt på behovet for en dedikert superklynge for å fasilitere prioriterte prosjekter innen KI-forskning. Han erkjenner imidlertid også miljøpåvirkningen av å drive slike superdatamaskiner, da de forbruker betydelige mengder energi og produserer karbonutslipp.

Mens regjeringer ennå ikke har funnet den optimale løsningen for å finne en balanse mellom finansiering og miljøhensyn, fortsetter etterspørselen etter databehandlingsressurser i KI-forskning å overgå tilbudet. Til tross for innsatsen til eksisterende klyngesteder i Canada, kan de bare tilfredsstille en brøkdel av forskernes behov for GPU-er og CPU-er. Samarbeidsinnsatsen fra regjeringer, institusjoner og forskere er avgjørende for å takle disse utfordringene og sikre at forskning basert på offentlige ressurser innen KI forblir konkurransedyktig på global skala.

Ofte stilte spørsmål:

1. Hva er Yoshua Bengios perspektiv på fremtiden til kunstig intelligens (KI)?
Yoshua Bengio, en KI-ekspert, er bekymret for de potensielle risikoene ved at KI overgår menneskelig kontroll. Han tror på skapelsen av politiske løsninger for å håndtere dette problemet, der regulering er det første trinnet.

2. Hva foreslår Bengio at regjeringer gjør for å begrense makten til KI-systemer?
Bengio foreslår at regjeringer investerer i å bygge sin egen infrastruktur, inkludert svært kapable superdatamaskiner utstyrt med spesialisert maskinvare for opplæring av store språkmodeller som ChatGPT. Dette vil tillate offentlige organer å holde tritt med private teknologigiganter.

3. Hvordan foreslår Bengio at man håndterer de økonomiske implikasjonene av denne infrastrukturen?
Bengio anslår at bygging av slik infrastruktur vil kreve betydelig finansiering, rundt en milliard dollar. Mens han har fått positive tilbakemeldinger fra den kanadiske regjeringen, erkjenner han at de økonomiske implikasjonene utgjør en utfordring.

4. Hvordan påvirker mangelen på offentlige databehandlingsressurser i Canada KI-forskning?
Mangelen på offentlige databehandlingsressurser i Canada, sammenlignet med enkelte amerikanske teknologigiganter, hemmer landets fremgang innen KI-utvikling. Kanadiske forskere har en betydelig ressursforskjell, og dette påvirker deres evne til å konkurrere på global skala.

5. Hva fremhever Siva Reddy, førsteamanuensis ved McGill University, i forhold til Bengios forslag?
Siva Reddy støtter Bengios forslag og legger vekt på behovet for en dedikert superklynge for å fasilitere prioriterte prosjekter innen KI-forskning. Han erkjenner imidlertid også miljøpåvirkningen av å drive slike superdatamaskiner i form av energiforbruk og karbonutslipp.

6. Er nåværende klyngesteder i Canada i stand til å imøtekomme forskernes behov når det gjelder databehandlingsressurser?
Til tross for innsatsen til eksisterende klyngesteder i Canada, kan de bare tilfredsstille en brøkdel av forskernes behov for grafikkbehandlingsenheter (GPU-er) og sentralbehandlingsenheter (CPU-er). Etterspørselen etter databehandlingsressurser i KI-forskning fortsetter å overgå tilbudet.

Nøkkeldefinisjoner:
– Kunstig intelligens (KI): Simulering av menneskelige intelligensprosesser ved hjelp av maskiner, vanligvis datamaskinsystemer, for å utføre oppgaver som krever menneskelig intelligens.
– GPU-er: Grafikkbehandlingsenheter, spesialisert maskinvare som akselererer rendering og behandling av bilder og videoer.
– Språkmodeller: KI-modeller designet for å forstå og generere menneskelig språk, ofte brukt til oppgaver som naturbasert språkbehandling og maskinoversettelse.
– Superdatamaskiner: Ekstremt kraftige datamaskiner som er i stand til å utføre komplekse beregninger og behandle store mengder data med høy hastighet.
– Narval: Canadas kraftigste offentlig tilgjengelige superdatamaskin.
– Karbonutslipp: Utslipp av karbonholdige gasser, hovedsakelig karbondioksid, i atmosfæren, som bidrar til klimaendringer.

Relaterte lenker:
– Canadian Government Official Website (kanadisk regjering)
– UK Government Official Website (britisk regjering)
– McGill University Official Website (McGill University)

The source of the article is from the blog kewauneecomet.com

Privacy policy
Contact