Dei siste åra har framveksten av kunstig intelligens (AI) utgjort ei betydeleg trussel mot nyheitsindustrien. Ettersom AI-drevene algoritmar for innhaldsgenerering har blitt meir avanserte, er det ei aukande bekymring for at tradisjonell journalistikk kan verte erstatta. Kongressen har endeleg merka seg dette, med Senatets komité for rettsvesenet som heldt ei høyring med tittelen «Oppsyn med A.I.: Fremtida til journalistikk.»
Under høyringa gav representantar frå medieselskap uttrykk for sine bekymringar om dei potensielle skadane AI kan medføre for industrien. Senatoren Richard Blumenthal (D-Connecticut) beskriv AI som ei «eksistensiell krise» for nyhetsmedia og understreka behovet for å handtere desse skadane raskt. Han oppfordra Kongressen til å lære av tidlegare feil i handteringa av sosiale medier.
Ein av talerne på høyringa var Roger Lynch, administrerande direktør for Condé Nast, som forsvarte viktigheten av menneskeleg involvering i journalistikk. Lynch uttalte at medan generativ AI (Gen AI) viser potensiale for positive endringar, kan det ikkje erstatte journalistikken. Han understreka behovet for reporterar med integritet, ambisjon og kreativitet til å utvikle historier som støttar frie marknader og ytringsfriheit.
Lynch tok også opp bekymringar om uautorisert bruk av medieinnhald av Gen AI-selskap. Desse selskapa kopierer og viser innhald utan løyve eller kompensasjon, og konkurrerer direkte med medieorganisasjonar. Lynch argumenterte for at AI-modellane ikkje lærer slik menneske gjer, og at deira bruk av opphavsrettsleg materiale utgjer ei trussel mot produksjonen av medieinnhald av høg kvalitet.
Høyringa blei avslutta med ein generell samstemmigheit om å vedta lover som krev at AI-selskap må løyse innhaldet dei bruker til å trene algoritmene sine. Denne tilnærminga ville tvinge AI-selskap til å inngå rettferdige avtalar med medieorganisasjonar, i staden for å rett og slett tileigne seg materialet deira.
Nyhetsmedia har allereie stått overfor utfordringar når det kjem til relasjonen med teknologiindustrien, der teknologiselskap får ein stor del av annonseinntektene. No, når AI-selskap truar med å erstatte menneskelege skaparar, står framtida til journalistikken på spel. Kongressen har makt til å beskytte nyhetsindustrien ved å innføre opphavsrettslover som held AI-selskap ansvarlege for deira bruk av medieinnhald.
Det er avgjerande at Kongressen tek avgjerder som prioriterer den fjerde statsmakta og etablerer rettsprinsipp som sikrar rettferdig kompensasjon for data som blir brukt til å trene AI-algoritmer. Medan AI-industrien kan argumentere for sine teknologiske framsteg, er det av ytterste viktighet å beskytte integriteten til journalistikken og oppretthalde ei berekraftig nyheitsindustri. The New York Times og andre seriøse nyheitsorganisasjonar er avgjerande for ei velfundert samfunn, og deira eksistens bør gå føre interessene til AI-selskap.
Mens AI får aukande innflytelse, er det avgjerande å vurdere dei langsiktige konsekvensane av å tillate algoritmar å erstatte menneskelege skaparar. Kongressen må handle målretta for å bevare integriteten og livskrafta til nyhetsindustrien til det beste for samfunnet.
The source of the article is from the blog scimag.news