I en banebrytende ny studie utfordrer forskere langvarige oppfatninger om svarte hull og legger frem en radikal endring i vår forståelse av disse mystiske kosmiske objektene. Til forskjell fra den gjengse oppfatningen om at svarte hull utelukkende er gravitasjonsobjekter styrt av Albert Einsteins relativitetsteori, utforsker forskere nå muligheten for at svarte hull kan være kvanteobjekter.
Studien, utført av fysikerne Nikko John Leo Lobos og Reggie Pantig fra Technological Institute of the Philippines og Mapúa Institute of Technology, presenterer et tankeeksperiment som undersøker svarte hull som makroskopiske konsekvenser av den kvantemekaniske verden. I stedet for å forsøke å forene kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien, foreslår forskerne å betrakte svarte hull som de største kvanteobjektene som eksisterer.
Kvanteobjekter kjennetegnes av usikkerhet, der lovene i kvantemekanikken bare gir sannsynlige forutsigelser i stedet for nøyaktige resultater. Lobos og Pantig argumenterer for at dersom det finnes en uskarphetsfaktor som påvirker momentum på små skalaer, kan det også være en tilsvarende uskarphetsfaktor som påvirker posisjon på større skalaer, for eksempel svarte hull. Denne konseptet om symmetri og dualitet i naturen danner grunnlaget for deres hypotese.
Ifølge forskerne kan svarte hull betraktes som en spesiell type Bose-Einstein-kondensat, en tilstand der partikler deler de samme kvantetilstandene. I dette scenarioet akkumuleres og synkroniseres gravitoner, de hypotetiske kvantebærerne av tyngdekraften, innenfor svarte hull og oppfører seg som gigantiske partikler. På grunn av de delte kvantetilstandene kan imidlertid disse partiklene okkupere samme posisjon i rommet, noe som gjør svarte hull ikke større enn andre subatomære partikler.
Det banebrytende aspektet ved denne teorien ligger i ideen om å utviske svarte hull ved hjelp av kvanteregler. Lobos og Pantig foreslår at hendelseshorisonten, tradisjonelt betraktet som grensen til et svart hull, rett og slett er den ytre grensen av denne utviskningseffekten. Følgelig blir svarte hull samlinger av utvidede kvantepartikler, synlige og tilgjengelige i den makroskopiske verden.
For å validere denne revolusjonerende perspektivet på svarte hull, foreslår forskerne å gjennomføre fremtidige eksperimentelle tester med instrumenter som Event Horizon Telescope. Mer detaljerte bilder av svarte hull og deres egenskaper kan potensielt avgjøre den aldrende debatten mellom de klassiske og kvantemodellene.
Konklusjonsvis utfordrer denne forskningen vår konvensjonelle forståelse av svarte hull og fremhever den potensielle rollen kvantemekanikken kan spille i avdekningen av mysteriene knyttet til disse kosmiske fenomenene. Ved å betrakte svarte hull som kvanteobjekter i stedet for kun gravitasjonsobjekter, åpner forskere dørene for nye muligheter og veier for utforskning innenfor feltet for astrofysikk.
The source of the article is from the blog kunsthuisoaleer.nl