Meta, selskapet som eig Facebook, har erkjent at brukargenerert innhald frå australiarar, som går tilbake til 2007, inkludert bilete av barn, vert nytta for å trene kunstig intelligens-system. Under ei høyring i Senatet som fokusert på konsekvensar av AI, forklarte direktøren for den globale personvernsregelen på Meta at selskapet nyttar offentleg delt innhald på plattformar som Facebook og Instagram for å forbetre AI-modellar som Llama og Meta AI.
Høyringa, som hadde til mål å vurdere utviklinga av AI, moglegheitene og risikoane, spesielt i forhold til val og miljøproblem, fremheva betydelige etiske vurderingar. I starten sa Meta at dei ikkje brukte bilete av barn for AI-trening; men under spørsmål vart det klart at dersom vaksne deler bilete av barn, kan desse bileta faktisk bli inkludert i datasetta som vert brukt til trening.
Brukarar i Australia får moglegheita til å slette bileta sine dersom dei ikkje ønskjer at deira offentleg delte innhald skal bidra til AI-trening. Likevel har Meta nekta å gi australske brukarar den same moglegheita som er gitt til europæiske brukarar, som gir dei mulighet til å velje bort slik databruk. Denne forskjellen reisar spørsmål om personvern og rettar for brukarar.
Offiserar frå Meta foreslo at utnytting av ein stor mengde australske data er nyttig for å fremje utviklinga av AI og forbetre kvaliteten på tenester. Høyringa inkluderte også presentasjonar frå leiande personar frå Amazon, Microsoft, og Google, og ein sluttrapport er forventa å bli publisert den 19. september.
Metas bruk av australsk brukargenerert innhald for AI-utvikling: Konsekvensar og perspektiv
Meta, selskapet som eig plattformer som Facebook og Instagram, har fått merksemd for å bruke australsk brukargenerert innhald i treningsprosessen for kunstig intelligens-systema sine. Mens fokuset først og fremst har vore på offentlege innlegg og bilete, er det fleire viktige aspekter knytt til innsamling og bruk av desse data som krev nærmare undersøking.
Nøkkelspørsmål og svar
1. **Kva slags data blir brukt til AI-opplæring?**
Meta nyttar først og fremst offentleg delte bilete og tekst frå plattformane sine, som inkluderer innhald lasta opp av brukarar sidan 2007. Dette kan omfatte alt frå enkle statusoppdateringar til bilete, inkludert dei som viser barn dersom dei vert offentlig delt av vaksne.
2. **Kva er personvernsimplikasjonane for brukarar?**
Individ kan vere uvitande om at deira delte innhald bidreg til AI-opplæring, noko som fremhevar eit potensielt gap i informert samtykke. Mens australske brukarar kan slette bilete, manglar dei moglegheita til heilt å velje bort denne databruken, i motsetning til europeiske beskyttingar under GDPR.
3. **Kva er dei etiske bekymringane?**
Dei etiske konsekvensane inkluderer risikoen for misbruk av brukardata, spesielt frå sensitive bilete og bruk av likan av barn. Vidare reiser dette spørsmål om openheit i korleis desse AI-systema opererer og dei potensielle biasane dei kan ha om dei er trena på partiske data.
Utfordringar og kontroversar
Ein betydelig kontrovers oppstår frå dikotomien i brukarrettar mellom australske og europeiske brukarar. Mens europearar nyt godt av robuste databeskyttelseslover som gjer det mogleg for dei å kontrollere bruken av dataene sine, står australiarar att med avgrensa moglegheiter. Denne inkonsistensen reiser alarmar angåande likestilling i datarettar globalt.
Ein annan viktig utfordring inkluderer ansvaret til teknologigiganter som Meta for å sikre at datarengjørings- og treningsprosessane ikkje utilsikta forsterkar samfunnsmessige bias, spesielt når maskinlæringsmodellar vert trena på data som kan reflektere prejudiserte synspunkt eller stereotypar.
Fordelar med bruk av brukarkontakt for AI-utvikling
– **Forbetra AI-ytelse:** Å utnytte store datasett gjer at Meta kan forbetre kvaliteten og presisjonen til AI-modellane sine, noko som potensielt kan føre til betre brukaropplevingar.
– **Innovasjon i tenester:** Ved å utnytte brukarinhald kan Meta innovere og utvikle nye tenester som er avhengige av avanserte AI-moglegheiter, til fordel for brukarar på lang sikt.
Ulemper med bruk av brukarkontakt for AI-utvikling
– **Personvernsbekymringar:** Det er ein pågåande risiko for at brukarens personvern vert kompromittert, spesielt når sensitive data blir brukt utan eksplisit samtykke.
– **Etiske implikasjonar:** Bruken av offentleg innhald reiser etiske spørsmål, spesielt med tanke på representasjon og behandling av sårbare grupper, inkludert barn.
Konklusjon
Metas strategi for å utnytte australsk brukargenerert innhald til AI-utvikling er prega av kompleksitetar frå personvernsproblematikk til etiske vurderingar. Etter kvart som denne situasjonen utviklar seg, vil det vere avgjerande for brukarar, styresmakter, og Meta sjølv å ta tak i desse utfordringane for å fremje ein balansert tilnærming som prioriterer brukarrettar samtidig som ein fremjar teknologisk framgang.
For meir informasjon om databeskyttelse og personvernsreglar, besøk Meta.
The source of the article is from the blog macholevante.com