Europa har nyleg introdusert banebrytande reguleringar om kunstig intelligens, som set nye standardar for å beskytte brukarar og revolusjonere teknologisektoren. Den europeiske unionen har finalisert AI-lovgjevinga, som trer i kraft 1. august. Alle bestemmingar i lova vil verte fullt ut gjennomførbare etter to år, med noko implementert tidlegare.
Europeiske styresmakter vil snarleg handheva eit forbod mot spesifikke AI-applikasjonar etter seks månader, som inkluderer system for sosial scoring, datainnsamling og analyse av ansiktsgjenkjenning og emosjonsgjenkjenningssystem på skular og arbeidsplassar. I tillegg vil EU etter ni månader frå lova sin godkjenning, setje standardar og kontrollar for AI-utviklarar.
Reguleringa forbyr bruk av AI-teknologiar som utgjer trugsmål mot tryggleik og etikk, som system for sosial scoring og ansiktsgjenkjenningsystem. Den har strenge retningslinjer for AI-utviklarar for å sikre openheit og tryggleik og fokuserer på offentlege AI-modellar som ChatGPT.
AI-lova har som mål å auke tilliten til AI-teknologiar, vern om brukarrettar og stimulere innovasjon ved å oppmuntre til utvikling av trygge og ansvarlege AI-system. Den etablerer òg nye globale standardar for AI-regulering, som potensielt kan inspirere andre nasjonar til å adoptere liknande tilnærmingar.
Europas AI-lovgjeving er eit betydeleg steg mot ein tryggare og meir etisk AI-framtid. Tett oppfølging av implementeringa av lova vil vere avgjerande for å adressere eventuelle nye sårbarheiter. Reguleringa forventast å utvikle seg over tid for å halde tritt med raske framsteg på AI-feltet og sikre vedvarande effektivitet.
For ytterlegare informasjon om Europas utviklande AI-landskap og regelverk, besøk Europakommisjonen.
The source of the article is from the blog anexartiti.gr