Den sanne jakten på kunstig allmennintelligens (AGI) held fram, då tidslinja for å utvikle en AI som kan konkurrere eller overgå menneskelig intelligens fortsatt er eit debattert tema blant leiarar i teknologibransjen. Robin Li, administrerande direktør for Baidu, eit av Kinas største teknologiselskap, uttrykte si oppfatning at AGI er meir enn eit tiår unna under ei diskusjon på VivaTech-konferansen i Paris. AGI har ofte vore konseptualisert som ei form for AI som kan matche eller overstige menneskets evner.
Mens Elon Musk, sjefen for Tesla, har optimistisk spådd at AGI vil kome innan 2026, og Sam Altman, administrerande direktør for OpenAI, indikerte at det er gjennomførbart i nær framtid, plasserer Li seg som ein meir forsiktig røyst i denne diskusjonen. Li understreka at den tilgjengelege AI-teknologien i dag er langt unna nivået til AGI, og påpeika ei divergens frå den utbreidde utsikta på to til fem år som enkelte entusiastar har.
Baidu, som merkbart har lansert si ChatGPT-lignande chattebot «Ernie» basert på selskapet si språkmodell, er blant kinesiske selskap som investerer tungt i AI-utvikling. Denne investeringa tilsvarar anstrengingane gjort av amerikanske motstykke, men med eit anna fokus. Ifølgje Li prioriterer amerikanske og europeiske selskap utviklinga av skjærande grunnleggjande modellar, medan i Kina tar bruken av AI-teknologi førsteprioritet. Til tross for dette adresserte Li mangelen på ein «killerapplikasjon» for AI i dag som er ekvivalent med mobilapplikasjonar med hundrevis av millionar eller til og med ein milliard aktive daglege brukarar.
Li konkluderte med ei oppmoding om ei raskare fart i utviklinga av AI-teknologi, og understreka si bekymring for at den noverande framgangsfarten er for treig til å oppnå dei ønska AGI-framskrittene.
Å forstå utfordringane ved å oppnå AGI er kritisk. Eit av dei viktigaste bekymringane er kompleksiteten til den menneskelege hjernen, som ikkje har blitt fullstendig replikert av datamodellar. Noverande AI ekselllerer på spesifikke oppgåver, men manglar den generelle læringa og resonnementsevnene til den menneskelege tanken, noko som er avgjerande for AGI.
Vidare inneber utviklinga av AGI også etiske omsyn. Det er bekymringar om arbeidsledighet, personvern, fordommar og kontroll over slike mektige system. Spørsmål som kven som vil vere ansvarleg for handlingane til AGI og korleis vi kan sikre at det er i tråd med menneskelege verdiar.
Potensialet til AGI for å transformere bransjar er enormt, og tilbyr fordeler som automatisering av kognitive oppgåver, avanserte beslutningsevner og innovative løysingar på komplekse problem. Likevel følgjer slike framsteg med risikoar, inkludert utviklinga av autonome våpen eller potensialet for å forverre ulikskap.
Debatter og avvikande spådommar understrekar usikkerheita knytt til tidslinja for AGI si framkomst. Nokre bransjeeksperter er optimistiske og føreser gjennombrot som kan akselerere utviklinga, medan andre peiker på dei vesentlege hindringane som framleis må overvinnast.
Ei nøkkel til framgang kan vere tverrfagleg samarbeid; å kombinere innsikt frå nevrovitskap, psykologi og informatikk kan føre til meir heilskaplege AI-system som betre imiterer menneskeleg intelligens.
Investeringar frå bransjen og offentleg interesse for AI held fram med å vekse. Saman med Baidu er selskap som Google (med DeepMind), OpenAI og Facebook store aktørar innan AI-utvikling med ulike tilnærmingar og spådommar for AGI.
For alle som er interesserte i framtida til AI, er det kritisk å følgje med på dei nyaste gjennombrota og diskusjonane innan feltet, samtidig som ein er klar over dei etiske implikasjonane og samfunnsmessige konsekvensane av den framtidige framkomsten av AGI.