Scarlett Johansson si konfrontasjon med OpenAI avdekkjer eit djupnande skilje mellom kreative personar og teknologiselskap i underhaldningsbransjen. Johansson har kritisert OpenAI for å gjenskape hennar ikoniske opptreden frå ein Spike Jonze-film under ein demonstrasjon av deira nyaste ChatGPT-versjon, noko som har fått den kreative fellesskapen til å reagere på den potensielle trusselen som AI representerer, sjølv om Hollywood-studio no eksperimenterer med nye verktøy og vurderar partnerskap.
Sjølv om teknologiverda vart imponert av OpenAI sine forteljande videoklipp generert av deira tekst-til-video-verktøy Sora, har Hollywood-eksekutivar uttrykt bekymring og hevdar at handlingane til OpenAI ikkje fremjar eit respektfullt samarbeid mellom innhaldsskaparar og teknologigiganter.
OpenAI sin administrerande direktør Sam Altman svarte og presiserte at stemmen i spørsmål ikkje var meint å etterlikne Johansson, og sa at ein stemmeskodespelar for Sky vart vald før nokon kontakt med Johansson. Microsoft, ein stor investor i OpenAI, har vore stille om deira forhold til Hollywood etter tvisten.
Den oppkomande spenninga reflekterer underhaldningssektorens uro knytt til AI-modellar som potensielt er trent på opphavsrettslege materiale tilgjengeleg på nettet – noko som blir vurdert som lovleg bruk av teknologiselskapet, men problematisk for fagpersonar som er bekymra for autentisitet og opphavsrettsleg samtykke.
Likevel ser bransjens teknologar på Sora som eit lovande verktøy for å forbetre film- og TV-produksjon, og potensielt akselerere digitale effektprosessar. Fox har allereie nytta OpenAI sin ChatGPT for å promotere nye seriar og filmar på deira strømmeteneste Tubi.
Imidlertid er det aukande bekymringar om korleis kjende framførarar – mindre kjende enn Superman eller Jennifer Aniston – vert beskytta mot uautorisert AI-replikering av deira bilete eller opptreden.
Johansson sin juridiske posisjon, støtta av advokat John Yanchunis, involverer hennar rett til å kontrollere den kommersielle bruken av hennar bilete, og opnar ein ny front i den pågåande striden mellom innhaldssektorar og leiande AI-selskap.
Viktige spørsmål og nøkkelutfordringar:
1. Korleis påverkar AI-generert innhald kreative rettar?
2. Kan det oppnåast ein balanse mellom innovasjon innan AI og verning av immaterielle rettar?
3. Kva er dei etiske omsyna ved å replikere ein menneskeleg skodespelars stemme eller likhet med AI?
4. Korleis vil AI påverke rollene til skodespelarar og produksjonsteam i framtida for filmmaking?
Svar:
1. AI-generert innhald kan til tider overlappe med eksisterande opphavsrettslege materiale, og skape eit juridisk gråsone når det kjem til eigarskapet og tilskrivinga av kreative rettar.
2. Den ideelle balansen ville respektere både tempoet i teknologisk innovasjon og de legitime bekymringane til innhaldsskaparar om immaterielle rettar og lovleg bruk.
3. Det er betydelege etiske problemstillingar knytt til samtykke, autentisitet og potensialet for misbruk ved å replikere ei enkeltperson sine unike eigenskapar med AI utan løyve.
4. AI blir venta å transformere underhaldningsbransjen ved å automatisere visse aspekt av produksjonen, og potensielt redusere behovet for tradisjonelle roller; dette kan påverke arbeidsmoglegheitene for skodespelarar og mannskap, men òg opne opp for nye kreative moglegheiter.
Omstridt og utfordringar:
Det er omstridt korleis lovene bør tilpassast integreringa av AI i kreative prosessar, særleg med omsyn til identitet og rettane for framføring. Ei vesentleg utfordring er å sikre at framførarar kan beskytte sine likheter mot uautorisert bruk, samtidig som underhaldningsbransjen får moglegheit til å innovere og omfamne nye teknologiar.
Fordelar:
– Akselererte produksjonstidslinjer
– Reduksjon i kostnader for spesialeffektar og postproduksjon
– Ubegrensa kreativ potensiale med AI-generert innhald
Ulemper:
– Potensiell innskrenking av personlege rettar og bildeopphavsrett
– Reduserte mulegheiter for skodespelarar og stemmeskodespelarar
– Den etiske dilemmaet med «deepfake»-teknologi brukt utan samtykke
Når ein søkjer meir informasjon om dette temaet, er det viktig å sjekke kjelder av truverde. Du kan besøke OpenAI for å lære meir om selskapet sin teknologi og deira tilnærming til immaterielle rettar. For ytterlegare innsikt i rettslige aspekt ved immaterielle rettar innan underhaldning, kan ressursar som nettsida til Motion Picture Association, tilgjengeleg på Motion Picture Association, vere nyttig. Sjekk at desse URL-ane er gyldige før du besøkjer dei, då innhaldet på nettsider kan ha endra seg sidan datoen for min siste oppdatering.