Scarlett Johansson, kjent for rollene sine i kinohits som «Avengers,» «Lost in Translation» og «Marriage Story,» har gitt uttrykk for sin uro over den slående likheten mellom hennes egen stemme og den til en AI-chatbot laget av OpenAI. Chatboten, som opprinnelig ble nektet å bli gitt stemme av Johansson selv, bar en foruroligende likhet med skuespillerens distinkte vokale tone, noe som førte til at hun tok juridisk råd for å starte en etterforskning av den AI-genererte stemmen.
Selv om OpenAI hadde fjernet stemmen, kjent som «Sky,» før Johanssons uttalelse, bekreftet selskapets administrerende direktør, Sam Altman, at stemmen i spørsmålet tilhørte en annen skuespillerinne og ikke var en bevisst etterlikning av Johansson. Til tross for Altmans forsikringer, hadde Johanssons nærmeste krets, inkludert fansen hennes, lagt merke til den forbløffende likheten mellom «Sky»-systemet og hennes stemme.
I lys av ærligheten i utviklingen av AI-stemmer, uttalte OpenAI at de mener AI-stemmer ikke bør bevisst etterligne kjendiser, og forklarte at de hadde jobbet med profesjonelle stemmeskuespillere for deres ulike AI-personligheter som Breeze, Cove, Ember, Juniper og den omstridte Sky.
Refleksjonen av Johansson’s stemme ble særlig bemerkelsesverdig på grunn av parallellen mellom «Sky» og hennes stemmerolle i den fremsynte filmen fra 2013, «Her,» hvor en mann forelsker seg i en AI-chatbot. Altmans enkeltstående innlegg, «Her,» på sosiale medieplattformen «X» økte ytterligere spekulasjonene om en bevisst etterlikning.
Dette hendelsesforløpet understreker den økende Hollywood-debatten om rettighetene til å bruke skuespilleres stemmer og likhet i forbindelse med kunstig intelligens-teknologi. Med lanseringen av OpenAI’s nyeste GPT-4o, som har en mer menneskelignende og engasjerende stemme, er diskusjoner om etiske implikasjoner og beskyttelse av personlige egenskaper i AI-applikasjoner igjen i fokus.
Etiske dilemmaer rundt kunstig intelligens som etterligner virkelige stemmer som Scarlett Johansson illustrerer den bredere problemstillingen rundt bruk av biometriske data i AI uten samtykke. Teknologien som brukes for å syntetisere stemmer har blitt stadig mer sofistikert, og tillater mer realistiske imitasjoner av enkeltpersoners tale- og intonasjonsmønstre.
Viktige spørsmål og svar:
– Kan en AI lovlig reprodusere en persons stemme uten deres tillatelse? Juridisk sett avhenger dette av faktorer som jurisdiksjon og eksisterende lover om publi
Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
Our Cookie Policy