Ombarminga det digitale tidsalderen, sentraleuropeiske nasjonar, inkludert Polen, står ved terskelen til ei transformasjonsalder fremja av kunstig intelligens (AI). En rapport frå «Puls Biznesu» og Instituttet for strukturell forsking belyser eit presserande behov for reform av offentlige politikk, med sikte på å dreie frå industrielle kompetansar til teknologisentrerte ferdigheiter.
Medan Sentral-Europa brynest for å handtere den raske utviklinga av AI, finn det seg ved ei korsveg. Mengda generelle ferdigheiter blant arbeidsstokken utgjer eit gyldent fundament der digital ekspertise kan byggjast. Imidlertid lurer eit gap stort innan digitale ferdigheiter og den nødvendige institusjonelle ramme som er avgjerande for deira utvikling.
I eit dynamisk landskap der digital leseferdighet er like kritisk som kontinuerleg læring, kan Sentral-Europa sine tradisjonelle utdanningssystem bli umoderne og resultere i færre arbeidsklare individ. Dette markerer ei påkalla vurdering og tilpassing av strategiar for tilsette sin utdanning gjennom heile deira yrkeskarriere.
AI som eit mottiltak mot arbeidskraftmangel – Ekspertar føreser eit underskot på omtrent 440 000 spesialistar i Polen innan 2040. Med AI ved roret er det potensiale for å fylle dette talentgapet, auke produktiviteten og inntektene. Denne overgangen undergjev AI sin rolle i å utføre kreative og ikkje-rutinebaserte oppgåver som det er venta høg etterspurnad etter.
For tida har Polen den tredje lågaste gjennomsnittlege digitale ferdigheit blant medlemsstatane i Den europeiske union. Det er avgjerande for landet å omdirigere sine ansettelses- og opplæringspolitikk. Fokuset må endrast frå å kjempe mot arbeidsløyse til å promotere «oppkvalifisering» og «omkvalifisering» – termer som betyr å styrkje eksisterande evner og tileigning av nye, respektivt. Denne endringa kan vise seg å vera avgjerande for å tryggje Sentral-Europa si plass i det AI-drevne landskapet.
Viktigheita av å fremje AI innovasjon og ferdigheitsutvikling – For sentraleuropeiske land er proaktiv offentleg politikk og investeringar i utdannings- og opplæringssystem avgjerande. Å styrkje digitale ferdigheiter kan førebygge automatiseringsdriven forskyving av arbeidstakarar og sikre at arbeidsstyrken utviklar seg saman med teknologiske fremskritt.
Ein viktig utfordring for Sentral-Europa er mogleg mismatch mellom ferdigheitsset gitt av tradisjonelle utdanningssystem og krava til den AI-ledede økonomien. I tillegg er det kontrovers om den etiske bruken av AI, inkludert bekymringar om personvern, overvaking og potensiell partiskheit i AI-algoritmar.
Ein annan utfordring er det digitale skiljet, både innanfor land og mellom urbane og rurale område. Tilgang til teknologi og kvalitetsutdanning er ikkje lik, noko som kan forverre eksisterande ulikheiter.
Fordelar ved å omfamna AI inkluderer auka økonomisk vekst, forbetra effektivitet i ulike sektorar og potensiale for å posisjonere Sentral-Europa som ein leiar innan AI-teknologi. Det er òg mogleg helse-, miljø- og livskvalitetsforbetringar når AI vert nytta til å løysa komplekse problem.
Ulemper inkluderer risikoen for jobbfortrenging for dei i rollar som er sårbare for automatisering, behovet for betydelege investeringar i omskoleringsprogrammar og dei sosiale og etiske implikasjonane av AI, som datavern- og overvakingstilfelle.
For å halde deg informert om dette emnet og utforske mogeleg samarbeid, kan interesserte parti besøke nettsida til Instituttet for strukturell forsking, eitt av organisasjonane involvert i rapporten nemnd i artikkelen. Ein anna relevant ressurs for oppdatert informasjon om AI-utvikling og politikk i EU er Den europeiske kommisjonen.
I tillegg, for meir vidgjetne innsikt i tilstanden til digitale ferdigheitssett i Europa og rolla til AI, er Indeksen for den digitale økonomi og samfunn (DESI) levert av Den europeiske kommisjonen ein nyttig benchmarking-verktøy for å måle framgangen i digitale ferdigheiter blant EU-medlemsstatane.