Pedro Domingos, ein berømt datavitenskapsprofessor ved University of Washington og forfattar av «The Master Algorithm,» har delt ein overtydande visjon for framtida til kunstig intelligens (AI) – ein der utvidinga fører til ikkje berre auka effektivitet, men også til ein forbetring av den menneskelege erkjenninga. Hans innsikter vart presentert under ein økt ved den 33. APDC-kongressen.
Dei oppfatta farene med AI, som eksistensielle truslar, jobbuskifting, misinformasjon og potensiale for diskriminering, blir ofte sterkt overdrive, ifølgje Domingos. I staden for å redusere arbeidsplassar, er AI sett til å forsterke vår evne til å utføre oppgåver meir intelligent enn nokon gong tidlegare. Ved å automatisere visse funksjonar, vil ikkje AI erstatte menneskeleg intelligens, men vil auke han, og senke kostnadane for intelligens.
I samanheng med misinformasjon held Domingos fast ved at AI si rolle i å motkjempe dette problema er allereie meir signifikant enn dens rolle i å spreie det. Effektiv reduksjon av misinformasjon kan oppnåast ved å auke, ikkje redusere, bruken av AI.
Når det gjeld bekymringar om AI-indusert diskriminering, skil han mellom korrelasjon og årsakssamanheng, og antyder at AI berre reflekterer virkelige data og ikkje skapar fordommar. Han framhevar AI si potensiale som et kraftige verktøy i å rette opp samfunnet sine forvrengingar.
Der AI- og menneskeleg erkjenning møtes, argumenterer Domingos for at fokuset bør ligge, då det gjev rom for å forbetre den samla intelligensen. Ved å sjå på AI som eit kumulativt respository av menneskeleg kunnskap, har teknologien potensiale for strømlinjeforma problemløysing over ulike domene.
Domingos varslar at den verkelege utfordringa ligg i «kunstig dumskap» – verknaden av dårleg utforma AI-modellar som manglar sunn fornuft. Han ser større risikoar som kjem frå desse manglane og dei onde aktørane bak AI, heller enn frå AI i seg sjølv.
Når det gjeld ein teknologikamp mellom demokratiske og autoritære regime, oppmodar Domingos demokratiane til å leie i AI-utviklinga, og peikar på at kontroll over AI ikkje er den viktigaste bekymringa for demokratiet – det er kven som har kontroll over det. Han rår mot sentralisert kontroll, og tilrår heller open kjelde og desentraliserte tilnærmingar som sikrar betre resultat.
Når han ser framover, anerkjenner Domingos Portugal si potensiale for å bli ein global leiar innan AI, og peikar på landet si elite AI-samfunn, leiande næringar innan AI-applikasjon og raskleiken som større land manglar. Han hevdar at med rette investeringar i utdanning og overvinning av politiske og sosiale hindringar, kan Portugal spegle Estland sin suksess med å nytte digitale framsteg for modernisering innan Europa.
Når temaet «Omfavnelse av AI: Ein veg til forbetra kollektiv intelligens» blir diskutert, kjem fleire viktige spørsmål, utfordringar og kontroversar fram.
Mest viktige spørsmål:
– Korleis kan AI bli utforma for å forbetre heller enn erstatte menneskeleg erkjenning?
– Kva for tiltak kan bli sett i verk for å minimere AI sin potensiale for diskriminering og misbruk?
– Kva for etiske omsyn må takast når AI blir integrert inn i ulike aspekt av samfunnet?
– Korleis kan samfunnet sikre at gevinstane av AI vert fordelt på ein rettferdig måte?
Viktige utfordringar:
– Utvikle AI med etiske omsyn og innebygde tiltak mot fordommar.
– Sikre gjennomsiktighet og forklarbarheit i AI si beslutningsprosess.
– Balansere maktforholda i AI-utvikling og tilgang mellom ulike nasjonar og samfunnsøkonomiske grupper.
– Støtte dei som vert forskyva av jobbauomatisering som følge av AI gjennom omskolering og tilleggsopplæring.
Kontroversar:
– Faren for utbreidd arbeidsløyse grunna automatisering og den raske utviklinga av AI.
– Moglegheita for at AI vert brukt til å auke overvaking og kontroll, særleg i autoritære regimer.
– Bekymringar om at AI kan overstige menneskeleg intelligens og føre til ein eksistensiell risiko.
Føremonar:
– AI kan behandle informasjon og utføre oppgåver i eit tempo som ikkje er oppnåeleg av berre menneskeleg erkjenning.
– Det kan forbetre beslutningstaking gjennom dataanalyse, mønstergjenkjenning og førebuande modellering.
– AI kan arbeide kontinuerlig utan pausar, noko som fører til auka effektivitet og produktivitet.
– Det har potensiale for å løysa komplekse problem i område som helseomsorg, miljøforvaltning og transport.
Ulemper:
– AI-system kan utilsiktet oppretthalde eller forverre diskriminering ved å spegle fordommar i treningsdata.
– Det kan føre til ein potensiell tap av visse jobbar grunna automatisering og behovet for å omskola ein stor del av arbeidsstyrken.
– Kompleksiteten til AI kan føre til «svarteboks» -scenario, der beslutningar ikkje er gjennomsiktige eller forståelege.
– Overavsleie på AI kan redusere menneskelege ferdigheiter og beslutningsakingsevner over tid.
For lesarar som er interesserte i ytterlegare utforsking av hovuddomenet for AI-utvikling og konsekvensane av det, inkluderer troverdige informasjonskjelder om desse tema omfattar organisasjonar som:
– AI Global
– Association for the Advancement of Artificial Intelligence (AAAI)
– Nature’s Artificial Intelligence
Ver merksam på at den faktiske innhaldet og dekninga om AI kan variere på tvers av desse domen, og lesarar blir oppmoda til å evaluere kjeldene kritisk.
The source of the article is from the blog xn--campiahoy-p6a.es