Internasjonale tiltak styrkes for å bekjempe spredning av desinformasjon ved bruk av AI-teknologi

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) avsluttar sitt ministerrådsmøte med ein samstemt avtale om å revidere prinsippa for kunstig intelligens (AI) for å motverke den omfattande spreiinga av falsk og misvisande informasjon via kunstig intelligens, særleg med tanke på den raskt aukande bruken av AI-teknologiar som ChatGPT.

Rådet, som inkluderte medlemsstatar og tilhengarar utanfor organisasjonen som Ukraina, Singapore og Den europeiske union (EU), anerkjente utfordringane frå slike AI-system, og vart samde om å styrke internasjonale retningslinjer kjende som «AI-prinsippa». Desse prinsippa vart opphavleg etablert av OECD i 2019, og sjølv om dei ikkje har juridisk tvangskraft, utgjer dei eit avgjerande rammeverk for utvikling og bruk av AI-teknologiar.

I diskusjonane vart ein tydeleg bekymring angåande «økonomisk tvang», særleg med tanke på handelspraksis som legg eit urimeleg press på politikken til andre nasjonar, adressert – med indirekte referanse til tiltaka til Kina på dette området. Utviklinga av dei nye prinsippa er motivert av aukes i risikoen for samfunnsmessig forstyrring på grunn av spreiing av unøyaktig informasjon dei siste åra, forårsaka av framsteg i genererande AI-teknologiar.

Vidare, med komande val, som Europaparlamentsvalet i juni, skjerpar EU-kommisjonen sin årvåkenheit for å verne seg mot valpåverknad, med eit kritisk blikk på eventuelle handlingar frå Russland. Revisjonen av desse prinsippa markerer eit avgjerande steg i samordna internasjonale innsatsar for å styrkje integriteten til informasjon og demokratiske prosessar i ei tid som blir stadig meir påverka av sofistikert AI.

Viktigheten av internasjonalt samarbeid i utvikling av AI-politikk
Internasjonalt samarbeid i utvikling av AI-politikk er avgjerande på grunn av den grenselause naturen til teknologi og informasjonsflyt. Land og regionar har ein felles interesse i å førebygge misbruk av AI for spreiing av misinformasjon, sidan dette kan ha globale geopolitiske konsekvensar. Deling av beste praksisar, etablering av felles standardar og fremjing av gjennomsiktigheit i AI-applikasjonar er nokre av dei kjerneområda der internasjonalt samarbeid kan gjere ein betydeleg innverknad.

Nøkkelspørsmål og svar:
– Kvifor blir det lagt vekt på å revidere AI-prinsipp for å bekjempe misinformasjon?
AI blir stadig meir kapabel til å generere realistisk tekst, bilete og videoar som kan nyttast til å skape falske narrativ. Med den truande trusselen om valpåverknad og samfunnsmessig forstyrring, bidrar revisjonen av AI-prinsipp til å samkjøre internasjonale innsatsar for å beskytte mot desse risikoane.

– Kva er OECD AI-prinsippa?
OECD AI-prinsippa er anbefalingar for ansvarleg forvaltning av trygg AI. Dei gir retningslinjer for utvikling og bruk av AI som fremjar respekt for menneskerettar, demokratiske verdiar og mangfald og oppmuntrar til gjennomsiktigheit og ansvarlegheit.

– Kvifor har ikkje OECD AI-prinsipp juridisk tvangskraft?
OECD skapar mykje lov-instrument – ikkje bindande retningslinjer og beste praksisar for politisk rettleiing. Prinsippa er meint å forme og harmonisere reguleringar globalt heller enn å gjennomføre dei.

Nøkkelsutfordringar og kontroversar:
– Internasjonal handheving: Ei av hovudutfordringane er mangelen på bindande internasjonale handhevingsmekanismar. Uten juridisk tyngde avhenger overhaldelsen av frivillig overhald, noko som kan vere utilstrekkeleg for meiningsskiljing mot misinformasjon.
– Forskjellige kulturelle verdiar: Forskjellige land og regionar har ulike syn på sensur og ytringsfridom, noko som kompliserer etableringa av ei unison AI-styring.
– Tekniske moglegheiter: Å oppdage og bekjempe AI-generert misinformasjon krev avansert teknologi og ekspertise, noko som ikkje nødvendigvis er jamt tilgjengeleg i alle land.

Fordeler og ulemper:
Fordeler:
– Ved å legge til rette for samarbeid kan land dra nytte av kollektiv ekspertise og ressursar.
– Revisjon av prinsippa kan føre til innovasjon innanfor AI-deteksjon og rettingsverktøy.
– Det kan fremja eit miljø med auka tillit og tryggleik i digital kommunikasjon.

Ulemper:
– Gjennomføring av desse prinsippa kan resultere i ulike reguleringar som kompliserer internasjonal teknologihandel og samarbeid.
– I eit forsøk på å minske misinformasjon kan det skje ei utilsikta undertrykking av legitim informasjon og ytringsfridom.

For meir informasjon om internasjonale innsatsar for å forvalte AI og dataregulering, kan du besøke OECD-nettstaden: OECD.

Privacy policy
Contact