«Ekspertar som studerer tidlegare val i medlemsstatar i Den europeiske unionen (EU) har understreka den aukande trusselen frå desinformasjon i ulike former, særleg retta mot narrativ om klimaendringar, innvandring, støtte til Ukraina og oppfatningar om Russland. Desse bedragaktige taktikkane utgjer ei utfordring for integriteten til EU-val, der nasjonale forhold ofte forsterkar sårbarheitane.
Tommaso Canetta, visedirektør for faktasjekking ved Det europeiske digitale medieobservatorium (EDMO), forklarte at den særeigne naturen til EU-val kan gjere at nokre land er meir sårbare for problematiske desinformasjonskampanjar. I mellomtida er Roberta Schmid, som har ansvar for tyske og østerrikske operasjonar for NewsGuard, eit selskap som vurderer truverdigheten til nyheitsnettstader, samd med at misinformasjonskampanjar relatert til ukrainske flyktningar og klimaendringspolitikk er truleg å spreie seg.
Schmid framheva også det alarmerande potensialet til Deepfake-lydopptak for å true dei europeiske demokratiske prosessane. Den stadig meir avanserte teknologien bak Deepfakes gjer dei stadig meir overbevisande og vanskelege å oppdage, noko som utgjer ei betydeleg trussel.
I eit felles initiativ for å tryggje vali integriteten har dei fleste europeiske politiske partia som danner parlamentsgrupper, signert ein åtferdsregel for val, der dei lovar å avstå frå å lage, bruke eller distribuere villedande innhald. Denne regelen reflekterer ei forpliktelse til rettferdige kampanjeprosedyrar på tvers av det politiske spekteret.
Eit spesielt bekymringsverdig utviklingstrekk innanfor trusselbildet til AI-drevne truslar er opprettinga av pornografiske Deepfake-videoar retta mot kvinnelige kandidatar. Italienske statsminister Giorgia Meloni vart offer for denne skadelege teknikken, og ho har søkt om erstatning på 100 000 euro. This eggregre veksinga av teknologi belys alvoret av utfordringa som digital desinformasjon representerer.
Problemet med desinformasjon har vore ei pågåande bekymring i demokratiske val verda over, og Den europeiske unionen er ingen unntak. Desinformasjon kan påverke den offentlege meininga og potensielt forstyrra valprosessen, og påverkar utfallet av val og underminerer tilliten til demokratiske institusjonar. Her er nokre ytterligare relevante fakta og viktige tema:
– Tiltaksplanen til Den europeiske unionen mot desinformasjon: EU har ein omfattande tilnærming i kampen mot desinformasjon, inkludert politiske tiltak som tiltaksplanen til EU mot desinformasjon, som har som mål å auke motstandsevna til europeiske samfunn gjennom samarbeid med medlemsstatar, privat sektor og sivilsamfunnsorganisasjonar.
– Rolla til sosiale medium: Sosiale medium har blitt identifiserte som hovudvegar for spreiing av desinformasjon og misinformation. Desse selskapa står overfor press for å implementere meir effektive tiltak for innhaldsmoderasjon og gjennomsiktighet, særleg i valperiodar.
– Verknaden av russisk desinformasjon: Desinformasjonskampanjar, særleg dei som tilskrivast russiske kjelder, har vore skulda for å prøve å undergrave EU-samhald, særleg når det gjeld sanksjonar mot Russland og støtte til Ukraina.
Viktige spørsmål:
1. Korleis kan EU og medlemsstatane meir effektivt førebygge og motverke desinformasjon?
2. Kva rolle spelar sosiale medium, og kva ansvar bør dei ta i å adressere desinformasjon?
3. Korleis kan veljarar bli opplærde til kritisk å evaluere informasjon og motstå desinformasjonskampanjar?
Viktige utfordringar:
– Sikring av ytringsfridomen utan å tillate spreiing av skadeleg desinformasjon.
– Balansere førebyggande tiltak mot desinformasjon med respekt for individuelle personvernsrettar og datavern.
– Adressere språkleg mangfald innanfor EU, noko som kompliserer kampen mot desinformasjon som rettar seg mot spesifikke språklege samfunn.
Disputtar:
– Debatter om kven som får bestemme kva som utgjer «desinformasjon» og bekymringar om potensiell sensur.
– Faren for skjevskap i faktasjekkingsorganisasjonar og viktigheten av å oppretthalde ikkje-partiske og uavhengige verifikasjonsmekanismer.
Fordelar med å takla desinformasjon:
– Bevaring av vali integriteten og demokratiske prosessar.
– Auka tillit til media og statlige institusjonar.
– Vern av individ og samfunnet frå skadeleg og splittande narrativ.
Ulemper med å takla desinformasjon:
– Potensiell overskriding og innskrenking av ytringsfridomsrettane.
– Utfordringar i gjennomføringa, inkludert falske positive i oppdaging av algoritmar.
– Risikoen for politisering av desinformasjonsinitiativ.
For relatert informasjon og ressursar om EU-politikk og initiativ mot desinformasjon, kan den offisielle nettsida til Den europeiske unionen besøkast på Europa.eu.
«