Revolutionere kunstautentisering: Kunstneriske genier som Raphael har etterlatt seg en arv av mesterverk som fortsetter å være gjenstand for analyse og beundring. Et team med forskere fra Storbritannia og USA utnytter nå kunstig intelligens (AI) for å dykke dypere ned i mysteriene rundt renessansemaleriene. Deres nylige studie fokuserer på et omstridt verk, «Madonna med granateple,» noe som får kunsthistorikere til å revurdere tilskrivelsen av dette stykket.
AI’s analytiske dyktighet: Dette tverrfaglige teamet har omdefinert de konvensjonelle metodene som brukes i kunstverifisering. De trente opp et dataprogram med høyoppløselige bilder av ukontroversielle Raphael-malerier. AI-en, utstyrt med kunnskap om kunstnerens penselstrøk, fargepaletter og skyggeteknikker, ga et nytt perspektiv. Forskerne legger vekt på AI’s evne til å skille detaljer langt utover kapasiteten til det menneskelige øyet, ned til små teksturelementer.
Gjenoppdaging av en gammel mester: «Madonna med granateple» har vært et lenge debattert kunstverk, med spørsmål om hvorvidt det ble skapt helt av Raphael. Gjennom analysen foreslo AI-systemet at mens figurene av Madonna, Barnet og Saint John sannsynligvis er laget av Rafael, kan portrettet av Saint Joseph ikke være det. Tidligere spekulasjoner tydet på en forskjell i kvalitet mellom Saint Joseph og de andre figurene i maleriet, der noen tilskrev det dårligere arbeidet til Raphaels elev Giulio Romano, selv om sikkerhet fortsatt er utenfor rekkevidde.
Ved å bruke en tilpasset versjon av en dyp læring-arkitektur kjent som ResNet50, kombinert med en tradisjonell maskinlæringsmetode kalt Support Vector Machine, klarte forskerne å avdekke disse nye innsiktene. Denne gjennombruddet illustrerer potensialet for at AI kan bidra til å løse komplekse debatter i den fine kunstverdenen.
Spørsmål og svar:
Spørsmål: Hva er betydningen av AI i kunstanalyse?
Svar: AI bringer betydelige fordeler til kunstanalyse ved å kunne behandle høyoppløselige bilder og identifisere mønstre, penselstrøk og stilistiske elementer som er vanskelige eller umulige for mennesker å skille. Dette kan være revolusjonerende for autentisering av kunstverk og forståelse av kunstneres teknikker og utvikling.
Spørsmål: Hvordan sammenligner AI seg med tradisjonelle metoder for kunstautentisering?
Svar: Tradisjonelle metoder for kunstautentisering baserer seg vanligvis på ekspertanalyse, proveniens og noen ganger vitenskapelige teknikker som røntgen- eller infrarød skanning. AI kan supplere disse metodene ved å tilby konsistent, detaljert og kvantifiserbar analyse av visuelle elementer på en mye finere skala, og kan være mer objektiv fordi det ikke bringer med seg forutinntatte oppfatninger eller skjevhet til analysen.
Viktige utfordringer og kontroverser:
– Dataene som brukes til å trene AI-modeller kan begrense deres effektivitet. For eksempel, hvis bildebasen mangler mangfold eller har et smalt omfang, kan innsiktene generert av AI være skjeve.
– Tolkingen av AI-funn må håndteres av eksperter innen kunsthistorie for å gi kontekst og unngå feiltilskrivning, noe som fremdeles er en utfordring ettersom AI ikke kan forstå historisk og kulturell kontekst av seg selv.
– Det pågår en debatt blant kunsteksperter om i hvilken grad man bør stole på AI for autentisering over tradisjonelle metoder.
Fordeler og ulemper:
Fordeler:
– AI kan analysere en stor mengde data raskt og nøyaktig.
– Den kan oppdage subtiliteter og mønstre som ikke er synlige for det menneskelige øyet.
– AI kan bidra til å demokratisere kunstautentisering ved å tilby verktøy som kan være mer allment tilgjengelige.
Ulemper:
– AI’s tolkninger kan noen ganger mangle den nyanserte forståelsen en menneskelig ekspert kan gi.
– Det er potensiale for overrelians på teknologi, som kan undergrave viktigheten av tradisjonell ekspertise.
– Teknologien kan være dyr og kreve betydelige ressurser å utvikle og vedlikeholde.
Gitt viktigheten av emnet, kan de interesserte ønske å utforske mer om hvordan AI endrer ulike bransjer. Relevant lenker for videre lesing inkluderer:
– Tate: Utforsk rollen til AI i kunst fra et av de ledende kunstinstitusjonene.
– National Gallery of Art: Lær om krysningspunktet mellom teknologi og kunst fra et prestisjefylt museums perspektiv.
Det er viktig å se på AI som et verktøy i kunsthistorikernes arsenal heller enn en erstatning for menneskelig ekspertise. AI åpner for nye muligheter for utforsking av kunstnerisk uttrykk, autentisering og konservering. Imidlertid forblir det en utfordring å balansere teknologisk innovasjon med historisk og kontekstuell ekspertise, noe som må navigeres forsiktig.
The source of the article is from the blog klikeri.rs