Kunstig intelligens driver framtidige sysselsettingstrender
Kunstig intelligens (AI) blir raskt et integrert verktøy for å forbedre menneskelig produktivitet, noe som er anerkjent av World Economic Forum (WEF), som har identifisert vekst i produktivitet som en nøkkelfaktor for potensiell økonomisk ekspansjon. Det er en direkte sammenheng mellom implementering av AI på arbeidsplassen og økte produktivitetsnivåer.
Forskning utført av det kanadiskbaserte Centre for International Governance Innovation (CIGI), offentliggjort 29. april, viser skift i arbeidsdynamikken, selv før de siste AI-fremstegene. Personlige datamaskiner og nettbrett har gjort visse stillinger, som resepsjonister, nesten overflødige ettersom kunder i økende grad navigerer tjenester selv.
Økonomiske skifter utløst av AI-utvidelse
Oxford Economics forutsier at opptil 20 millioner jobber globalt kan erstattes av roboter innen 2030. Tilsvarende estimerer den amerikanske bankgiganten Goldman Sachs at AI’s fremgang i automatisering potensielt kan influere 300 millioner jobber globalt. Spesifikt bemerker bankens forskning at i USA og Europa alene kan ca. to tredjedeler av stillinger integrere AI, med en fjerdedel av dem som blir fullstendig erstattet.
I tillegg til jobbskifte vil førerløse kjøretøyer ikke bare fjerne behovet for sjåfører, men også potensielt redusere etterspørselen etter politi, medisinsk personell og bilmekanikere på grunn av færre ulykker.
I ulike arbeidsmiljøer transformerer kreativ AI jobbroller utover tradisjonelle manuelle oppgaver for å påvirke yrker som revisjon og markedsføring, som tidligere ble ansett som immune mot automatisering.
Arbeidsstyrke tilpasning: Et stadig skiftende landskap
Til tross for bekymringer for jobbtap på grunn av AI, er perspektiver som de fra The Economist mer optimistiske, og antyder at det er usannsynlig å erstatte «8 milliarder mennesker» med roboter. I sektorer som produksjon og gjestfrihetstjenester i USA, er det fortsatt en betydelig udekket etterspørsel etter arbeidere.
Historisk sett har automatisering ført til motstand, som fabrikkarbeidere som saboterer maskineri. Men over tid har arbeidsstyrken tilpasset seg og funnet nye roller i tillegg til teknologiske fremskritt.
IFR-data viser at i nasjoner som Sør-Korea, som har den høyeste integrasjonen av robotarbeidsstyrke, er det en ansettelsesstatistikk på 10 produksjonsarbeidere per robot. I USA, Kina, Europa og Japan ligger forholdet på 25 til 40 arbeidere per robot. I henhold til BCG, representerte de 25 milliarder dollar som ble brukt på industriroboter i 2020, mindre enn 1% av global kapitalinvestering.
Fleksibilitet og opplæring av nye ferdigheter er essensielt, da arbeidere må lære å betjene maskineriet som har erstattet noen av oppgavene deres. Goldman Sachs understreker den historiske trenden med at arbeideres overtallighet på grunn av automatisering blir oppveid av skapelsen av nye jobbroller og sektorer, som stammer fra teknologisk innovasjon som driver langsiktig sysselsettingsvekst.
AI: En katalysator for strukturendring og ferdighetsforbedring
Nylige rapporter, inkludert undersøkelser fra WEF med bidrag fra representanter fra 803 selskaper som sysselsetter over 11,3 millioner arbeidere på tvers av ulike bransjer, forutsier en automatisering av forretningsoppgaver på 42% innen 2027. Mens AI fortsetter å drive denne overgangen, er det et presserende behov for å oppgradere arbeidsstyrken for å møte de nye kravene i en stadig teknologisk utviklende økonomi.
Viktige spørsmål og svar
1. Hva er effekten av AI på jobbskaping og utskifting?
Mens AI forventes å erstatte mange jobber – med anslag på opptil 20 millioner jobber globalt potensielt erstattet av roboter innen 2030 – skaper det også nye jobbroller og sektorer. Automatisering fører historisk sett til fremveksten av nye bransjer og muligheter for ansettelse når arbeidets natur utvikler seg.
2. Hvordan kan arbeidsstyrken tilpasse seg AI-utviklingen?
Arbeidsstyrke tilpasning krever fokus på fleksibilitet og opplæring i nye ferdigheter. Opplæringsprogrammer og kontinuerlig utdanning vil være avgjørende for å forberede arbeidsstyrken på å håndtere ny teknologi og jobbe sammen med AI-systemer. Arbeidere må lære nye ferdigheter for å betjene maskineriet som automatiserer noen av oppgavene deres.
Viktige utfordringer og kontroverser
Det er flere viktige utfordringer og kontroverser knyttet til AI-utviklingen:
– Jobbutskifting: AI og automatisering truer med å erstatte jobber i ulike bransjer, noe som fører til økonomiske og sosiale utfordringer for oppsagte arbeidere.
– Inntektsulikhet: Det er bekymringer for at AI kan forsterke inntektsulikhet, med høytlønnede jobber som krever avanserte ferdigheter, og etterlater de som ikke kan tilpasse seg eller oppgradere.
– Personvern og overvåkning: AI sin evne til å samle inn og analysere data reiser spørsmål om personvern og potensialet for økt overvåkning på arbeidsplassen.
– Etiske bekymringer: AI sine beslutningsprosesser, spesielt innen sensitive områder som ansettelse og lovshåndheving, har skapt debatter om bias, rettferdighet og ansvar.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
– Økt produktivitet: AI forbedrer effektiviteten og produktivitetsnivåene både i produksjon og tjenestesektorer.
– Økonomisk vekst: Produktivitetsgevinster fra AI forventes å bidra til økonomisk ekspansjon og innovative forretningsmodeller.
– Nye jobbmuligheter: Mens noen jobber blir automatisert, vil AI også skape nye roller, spesielt innen teknologisektoren.
Ulemper:
– Endringer i arbeidsstyrken: Visse yrker kan stå overfor betydelige endringer eller foreldelse, noe som krever at arbeidere tilpasser seg eller bytter karriere.
– Ferdighetsgap: Det kan være en forskjell mellom tilgjengelige jobber og ferdighetene til arbeidsstyrken, noe som fører til arbeidsledighet eller underutnyttelse.
– Sosial innvirkning: Raske teknologiske endringer kan føre til sosial forstyrrelse og kreve betydelige politiske tiltak for å støtte berørte arbeidere.
For mer informasjon og oppdateringer om AI og dens innvirkning på arbeidsstyrken og produktivitet, kan du besøke World Economic Forum på WEF og Centre for International Governance Innovation på CIGI.
The source of the article is from the blog elperiodicodearanjuez.es