Lidia PerskaDen 5. september laskrivde New Yorks statsadvokatkontor ein rettleiar som har som mål å beskytte veljarar mot feilinformasjon generert av kunstig intelligens (AI) i dei komande valga i november. Dette initiativet framhevar den aukande bekymringa rundt dei potensielle risikoane som AI-teknologiar kan utgjere i valprosessen.
Letitia James, statsadvokaten, understreka trusselen frå deepfake-teknologiar, som lett kan spreie feilinformasjon om kandidatar, politiske forslag og til og med logistikken rundt stemmegiving. Slik feilinformasjon kan svekke integriteten til demokratiet og føre veljarar på villspor i avgjerande augeblikk.
For å kjempe mot dette problemet oppmodar kontoret hennar publikum til å verifisere detaljer om stemmestader, tider og metoder direkte med statlige og lokale valmyndigheiter. Å stole utelukkande på chatbotar for slik viktig informasjon kan føre til unøyaktigheit.
Vidare råder statsadvokatkontoret individer til å rapportere om eventuell mistenkt deepfake-innhald møtt på sosiale medieplattformer. Det er avgjerande å kryssjekke informasjon frå uoffisielle kjelder mot verifiserte offisielle kanalar. Å vere årvaken er viktig når ein møter sensasjonelle påstandar, bilete eller videoar knytt til valaktivitetar, då dei kanskje ikkje representerer sanninga.
Å halde seg informert gjennom pålitelige kjelder er kvitgjerande for å sikre integriteten til valprosessen, og retningslinjene kan finnast på nettsida til statsadvokatkontoret.
nye tiltak i New York for å kjempe mot AI-generert feilinformasjon før valet
Mens New York førebredar seg til dei komande vala i november, har statsadvokaten, Letitia James, sett fram fleire tiltak for å ta tak i den auka mengda av AI-generert feilinformasjon. Desse initiativa har ikkje berre som mål å beskytte veljarar, men framhevar òg dei breiare implikasjonane av AIs innverknad på demokratiske prosessar.
Kva er dei viktigaste spørsmåla rundt AI i val?
1. Korleis samanliknast AI-generert feilinformasjon med tradisjonell feilinformasjon?
AI-generert feilinformasjon nyttar ofte avanserte teknologiar som deepfake og naturleg språkprosessering, noko som gjer det vanskelegare å oppdage samanlikna med tradisjonelle former for feilinformasjon. Denne sofistikerte manipulasjonen kan skape enda meir truverdig innhald som leiar veljarar på villspor.
2. Kva spesifikke tiltak vert iverksett av New Yorks statsadvokatkontor?
I tillegg til offentlege utdanningsinnsatsar, aukar statsadvokatkontoret samarbeidet med sosiale medieplattformer for å forsterke overvakinga av AI-generert innhald og forbetre rapporteringsmekanismar for publikum.
3. Finnes det juridiske konsekvensar for dei som produsere AI-generert feilinformasjon?
Mens det for tida finst føresegner om valfeilinformasjon, presenterer den raskt utviklande naturen av AI utfordringar med å håndheve desse lovene. Statsadvokatkontoret vurderer oppdateringar av eksisterande lover for å betre kunne ta tak i dei unike kjenneteikna ved AI-generert innhald.
Nøkkelutfordringar og kontroversar
Ein av dei mest betydningsfulle utfordringane er den fine balansen mellom ytringsfridom og regulering av feilinformasjon. Kritikarar hevdar at for strenge tiltak kan krenke individers rettar til å uttrykke sine meiningar eller dele informasjon. I tillegg kan den raske framgangen av AI-teknologi overgå lovgivande innsatsar, noko som gjer det vanskeleg for reguleringar å halde tritt med nye verktøy som vert nytta til feilinformasjon.
Ein annan kontrovers er den potensielle partiskapen i AI-systemene sjølve. Hvis AI-modellane som vert brukt til å oppdage feilinformasjon er trent på partiske data, kan de uavviselig sensurere legitimit innhald samtidig som dei ikkje klarar å fange opp skadelig feilinformasjon. Dette reiser kritiske spørsmål om korleis slike oppdaging-system er utvikla og kva standardar som vert nytta.
Fordeler og ulemper med dei nye tiltakene
Fordeler:
– Auka veljarbeskyttelse: Ved å informere publikum om risikoene ved AI-generert feilinformasjon, vert veljarar betre rusta til å verifisere informasjon og ta informerte val.
– Auka ansvar for feilinformasjon: Å oppmode folk til å rapportere om feilinformasjon kan føre til tidsriktige inngrep og fjerning av skadelig innhald frå sosiale medieplattformer.
Ulemper:
– Potensielle sensureringsproblem: Det er ei risiko for at legitime politiske diskusjonar kan bli kvelt under dekk i kampen mot feilinformasjon, noko som fører til ein mindre informert velgjargruppe.
– Ressurskrevjande: Implementering av desse tiltaka vil krevje betydelige ressursar frå både statsadvokatkontoret og sosiale medieselskap, noko som kan ta fokus frå andre viktige initiativ.
I konklusjonen, medan New Yorks proaktive tiltak mot AI-generert feilinformasjon er nødvendige i dagens digitale tidsalder, fører dei òg med seg betydelige utfordringar som må vurderast nøye. Når vala nærmar seg, vil det vere avgjerande for veljarar å forbli årvake og informerte.
For meir informasjon om dette temaet, besøk New Yorks statsadvokatkontor på ag.ny.gov.
