I tiår har folk lurt på potensialet til AI. Med teknologien rett i våre hender, lurer folk på: Er AI virkelig så smart? La oss finne ut!
“AI som et verktøy i musikkproduksjon er greit, men det er alltid menneskeligheten i musikken som gjør at folk vil høre på den.” – Jacob Collier
Det virker som kunstig intelligens har vært helt i vinden de siste 2 årene. På samme måte som alle snakket om hvordan kryptovalutaer skulle avslutte fiatpenger en gang for alle.
Så, er det noe hold i alle disse påstandene om at AI er så smart som folk sier den er? Eller er det bare en annen teknologisk trend som kommer til å dø ut i løpet av de neste månedene?
Økningen i populariteten til ChatGPT i 2023 forårsaket mange forskjellige reaksjoner fra publikum. Noen roste smart AI som et nyttig verktøy med potensial til å endre hvordan vi gjør ting i dag. Andre har vært skeptiske og mener at AI vil gå til angrep og ta over menneskeheten.
Imidlertid har vi en annen innstilling og vi skal se på hvor den gjeldende AI-teknologien står og hvordan den kan endre seg i fremtiden.
Uten ytterligere forsinkelser, la oss hoppe rett inn.
- Historien om kunstig intelligens
- Kan AI tenke for seg selv?
- Kunstige systemer: Etterligning vs. Forståelse
- Fremtiden for AI som partnere, ikke erstatninger
Historien om kunstig intelligens
AI-konseptet er overhodet ikke nytt. Det er bare at det har kommet i søkelyset de siste årene. Faktisk har konseptet eksistert i over et århundre.
Alt startet i 1950 da Alan Turing publiserte Computer Machinery and Intelligence. Dette foreslo en metode for å teste en maskins intelligens ved å bruke en test kalt Imitasjonsspillet, nå kjent som Turing-testen.
Ved slutten av 60-tallet hadde Joseph Weizenbaum skapt en chatterbot, som vi nå kjenner som chatbots. Den brukte Natural Language Processing (NLP) for å snakke med mennesker. På denne tiden foreslo Alexey Ivakhnenko en tilnærming til kunstig intelligens, som vi nå kjenner som dyp læring.
På 80-tallet hadde AI-oppblomstringen allerede startet. Japans regjering investerte mer enn 2 milliarder dollar i dagens pengeverdi for å lage datamaskiner som kunne snakke med mennesker på et naturlig språk. Autonome kjøretøyer ble utviklet, og programvare som bruker AI ble opprettet.
Rundt 2000-tallet gikk finansiering og interesse for AI betydelig ned, noe som førte til en langsommere utvikling. Likevel begynte Microsoft, IBM, NASA og Apple, samt selskaper som Netflix, Facebook og Twitter, å bruke AI for å forbedre brukeropplevelsen.
Etter 2010 gjorde AI mye fremgang. Forskere fra Google trente nevrale nettverk til å gjenkjenne katter bare ved å bruke et bilde. En robot ved navn Sophia ble utviklet av Hanson Robotics, som hadde et realistisk utseende samt måter å formidle følelser på.
Alle disse utviklingene førte oss til 2020 da OpenAI begynte å teste GPT-3, som brukte dyp læring for å skrive, lage poesi og utvikle kode.
Kan AI tenke for seg selv?
Da vi først fikk tilgang til ChatGPT, var det en magisk opplevelse. Det føltes som om det satt en ekte person på den andre siden av skjermen, noe som var en forbløffende, men også skremmende opplevelse.
Foreløpig er AI hovedsakelig begrenset til skyen, siden de fleste hverdagslige enheter ikke er kraftige nok til å utføre beregningene som trengs for AI. Imidlertid, med en rask og pålitelig leverandør som Xfinity Internet, kan du få tilgang til AI-funksjoner selv på enheter med begrenset kraft, som smarttelefoner og PC-er.
Dette fikk oss til å lure på om det vil komme et tidspunkt der AI vil kunne tenke for seg selv.
Før vi snakker om andre ting, la oss skille mellom kunnskap og intelligens.
Kunnskap er en samling informasjon og fakta, mens intelligens definerer evnen til å bruke den kunnskapen til å analysere og løse problemer.
Ta ChatGPT som et eksempel. Det ble laget for å etterligne menneskelige mønstre under samtaler. Den kan også gi deg svar basert på den kunnskapen den har eller fra internett. Imidlertid kan den bare føre en samtale i noen minutter før den mister hele konteksten.
Menneskelig intelligens er derimot bedre egnet til å forstå verden rundt seg og ta beslutninger, selv når helt nye situasjoner oppstår. Menneskelig intelligens er mangfoldig og kompleks.
Så for å svare på hovedspørsmålet – Nei, AI kan ikke resonnere, tenke eller huske ting på samme måte som mennesker kan. Vel, i hvert fall ikke ennå.
AI kan bruke treningsdata til å lære, mens mennesker lærer fra hvert eneste samspill, noe som betyr at AI lærer trinnvis og mennesker lærer eksponentielt. Selv med dette kan AI ennå ikke danne minner eller trekke konklusjoner fra erfaringer like bra som mennesker kan.
Med dette i bakhodet er AI bare så god som dataene den blir gitt.
Kunstige systemer: Etterligning vs. Forståelse
Husker du da AI-bildeopprettere som Midjourney ble populære? Mens kunsten de skapte var imponerende, for å si det mildt, var det et stort problem med dem.
Du ser, modellen ble trent på millioner av bilder fra andre kunstnere som ikke samtykket til at kunsten deres skulle brukes til opplæring. Dette er grunnen til at bildene generert med Midjourney hadde kruseduller i hjørnene. Dette var kunstnernes signaturer i hjørnet som vanligvis gjøres for at kunstneren skal beholde eierskapet.
Dette beviste en ting. AI etterlignet kunst, i stedet for å skape det.
Dette gjør det vanskelig å argumentere for at forhåndstrente modeller faktisk «forstår» språket slik mennesker gjør. Men, det er det som gjør kunstig intelligens «kunstig».
Imidlertid, den nyere modellen GPT-4o fra OpenAI er et flott eksempel på hvordan AI beveger seg i retning av å kunne forstå hva brukeren sier og svare deretter. Den ser ut til å ha evnen til å koble sammen poeng i et hav av informasjon samtidig som den gjør fornuft ut av alt.
Fremtiden for AI som partnere, ikke erstatninger
Mens AI kan være «smart» til en viss grad, må måten vi ser på AI endres. De fleste tror at AI er der for å erstatte oss. Imidlertid er fremtiden for AI samarbeid heller enn erstatning.
Akkurat nå er det mange bruksområder for AI som innebærer å gjøre trivielle oppgaver, noe som kan frigjøre oss til å utforske nye ideer og løse større problemer.
I stedet for å se på AI som en trussel mot jobbene og kreativiteten vår, er det et kraftig hjelpemiddel som kan hjelpe oss med å være mer effektive, innovative og spare tid.
For å svare på tittelspørsmålet, er ikke AI så smart ennå, og det er definitivt ikke en trend som kommer til å dø ut om noen år.
Fremtiden ser lys ut, og det virker som om vi bare så vidt har begynt.
The source of the article is from the blog macnifico.pt