I den maleriske byen Genève, Sveits, samlet internasjonale ledere, eksperter og innovatørar seg den 30. og 31. mai til det kjente AI for Good Global Summit. Målet med toppmøtet var ambisiøst, men kritisk: å utnytte kunstig intelligens (AI) for å forbetre global helse, klimarespons, likestilling mellom kjønnene, inkluderande velstand og bærekraftig infrastruktur, blant andre utviklingsmål. Det som skilte dette toppmøtet fra andre var det forsterkede fokuset på styringen av AI-teknologiane.
FNs generalsekretær, Antonio Guterres, understreka potensialet til AI som ein spilloppretthaldar for å fremje bærekraftig utvikling over heile verda. Han oppfordra til ei kollektiv og omfattande tilnærming til styring av AI som balanserer innovasjon med ansvar og tilsyn.
Under «AI Governance Day» som var opptakten til toppmøtet den 29. mai, analyserte regjeringsrepresentantar saman med den globale AI-fellesskapen implementeringa av FN-rammer – inkludert menneskerettar – til raskt framsteg innan AI-teknologiane. Doreen Bogdan-Martin, generalsekretær i Den internasjonale teleunionen (ITU), fremheva risikoen for søvnberøvande effektar av AI som ein hovudbekymring som overgår fordelane.
Gjennom sju år har ITU fronta AI-løysingar til menneskeleg framgang og sikrar no at ingen nasjon blir etterlatt. Innsatsen deira har som mål å utnytte AIs framsteg på ein ansvarleg og effektiv måte.
Tre pilare for ansvarleg AI-styring vart føreslått av generalsekretær Bogdan-Martin: formuleringa av tekniske standardar, plasseringa av grunnleggjande menneskerettar og kjerneverdiar i FN i hjartet av styringa, og omfattande utvikling gjennom kompetansebygging.
Namibias informasjons- og kommunikasjonsteknologiminister, Emma Inamutila Theofelus, føreslo å byggje vidare på eksisterande rammeverk for styring, samanlikna det med reguleringar innan bil- og farmasøytiske sektorar, å inkorporere AI-styring i andre område som klimaendringar og skattlegging og å oppmuntre til dialog mellom skaparar av AI og brukarar for å redusere skjevhet og diskriminering.
Sidan verdas befolkning er spådd å nå 9,7 milliardar innan 2050, er behovet for mangfaldig og betre matkvalitet kritisk. Dongyu Qu, generaldirektør for FN-organisasjonen for mat og jordbruk (FAO), snakka om nødvendigheita av å knytte IT til biologi og fremje nærare samarbeid for å sikre mattryggleik.
Med ein auke i patentsøknader – som nådde nesten 3,5 millionar i 2022, med ein auke på 13,7% i IT-relaterte patent – understreka generaldirektør for Verdas organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Daren Tang, bygginga av et økosystem der teknologi blir meiningfullt absorbert og innovatørar er i kjernen.
Gilbert Houngbo, generaldirektør for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), merka seg AI sin påverknad på framtidige arbeidsplassar – både i form av jobbutskifting og -skaping. Livslang læring blir sentralt, ifølgje Houngbo, for å minimere teknologiens innverknad på sysselsetting.
Som teknologien framsteg, er det avgjerande med kontinuerleg dialog og utvikling av policyar for å styre AI sin påverknad på samfunnet. Tshilidzi Marwala, rektor for FN-universitetet (UNU) og visegeneralsekretær i FN, fronta ei samarbeidsplattform for innovasjon over heile verda, for å optimalisere AI til alles fordel.
Viktige spørsmål og svar:
1. Kva er dei viktigaste utfordringane knytt til AI-drift?
Dei viktigaste utfordringane inkluderer å sikre at AI-fremsteg blir regulert av robuste etiske rammeverk, internasjonale standardar og reguleringar som balanserer innovasjon med beskyttelse av menneskerettar. Det er ein ibuande vanskelegheit med å halde tritt med den raske utviklinga av AI, å redusere skjevhet, førebygge diskriminering og handtere dei samfunnsmessige påverknadane som jobbutskifting.
2. Korleis kan AI brukast for å takle globale problem?
AI kan nyttast innan ulike område som helse (t.d. prediksjon og diagnose av sjukdommar), klimavitskap (t.d. dataanalyse for klimamodellering), jordbruk (t.d. optimalisering av avlingar), og infrastruktur (t.d. intelligente transportsystem), for å forbetre effektivitet og resultat.
3. Kvifor er internasjonalt samarbeid viktig i AI-styring?
Internasjonalt samarbeid sikrar at ulike perspektiv vert vurdert, globale standardar blir utvikla, og ingen land blir etterlatt når det gjeld å ha tilgang til fordelane med AI. Det kan òg hjelpe til å samkjøre ulike nasjonale lover og retningslinjer med felles mål, og sikre konsistens og samarbeid på tvers av grenser.
Fordelar og ulemper med AI for det gode:
– AI kan effektivt handtere store mengder data for å løysa komplekse problem.
– Det har potensial til å forbetre tenestelevering og produktivitet i ulike sektorar.
– AI kan bidra til personalisert medisin, utdanning og andre tenester tilpassa individuelle behov.
– Teknologien kan hjelpa til med å spore og forvalte naturressursar på ein meir bærekraftig måte.
Ulemper og kontroversar:
– AI kan føre til arbeidsløyse gjennom automatisering og jobbutskifting.
– Det er ein risiko for å vidareføre skjevheter og diskriminering dersom AI-system ikkje blir skikkeleg styrte.
– Cybersikkerheitsspørsmål aukar med auka AI-adoptering, sidan desse systema blir attraktive mål for ondsinna aktivitetar.
– AI-system kan krenka personvernrettar dersom dei involverer omfattande datainnsamling og prosessering.
Relaterte lenker:
For meir informasjon om temaet kunstig intelligens og global styring, besøk følgande hovuddomenar:
– International Telecommunication Union (ITU)
– United Nations (FN)
– World Intellectual Property Organization (WIPO)
– Food and Agriculture Organization of the UN (FAO)
– International Labour Organization (ILO)
Ver venleg merksam på at tilgjenge og gyldigheit av desse nettstadane kan endrast, og det er viktig å verifisera deira korrektheit ved tidspunktet for di søking.