Den fjerde industrielle revolusjonen er i ferd med å transformere arbeidsplasser med automatisering og kunstig intelligens (AI), noe som fører til en betydelig endring i etterspørselen etter arbeidskraft. Flere yrker forventes å oppleve en nedgang i antall ansatte i nær fremtid.
Sekretæryrker kan se en reduksjon i antall ansatte med ca. 8% innen 2025 på grunn av automatisering og AI som tar over planleggings- og administrative oppgaver som tradisjonelt ble utført av sekretærer. Ny teknologi muliggjør effektiv ledelse uten like stort behov for manuell organisering og planlegging.
På samme måte er kurertjenester i utvikling med økningen av netthandel og muligheten for fullstendig automatiserte leveransesystemer, potensielt ved bruk av droner eller roboter, noe som kan eliminere mange tradisjonelle roller innen leveransebransjen.
Regnskapsbransjen står også på randen av en stor transformasjon. Det er anslått at opptil 85% av regnskapsførere kan stå overfor jobbusikkerhet når digital transformasjon gjør papirbaserte prosesser foreldet. Det er avgjørende for regnskapsførere å kontinuerlig forbedre sine ferdigheter for å forbli relevante.
Programmerere står overfor høy arbeidsledighetsrisiko med fremveksten av AI-drevne chatteapplikasjoner, som for eksempel OpenAI’s Chat GPT, som kan automatisere en betydelig del av kodingsoppgaver.
Telefonsalg, som regnes som en av de minst kvalifiserte jobbene globalt sett og med lav kundetilfredshet, er også truet av enkel tilgang til informasjon på nettet, og det forutsies en potensiell reduksjon av 40% i antall jobber innen 15 år.
Innen grafisk design, skaper AI-applikasjoner som Dall.E og MidJourney design på minutter og utfordrer grafiske designere til å tilpasse seg. Mens AI kan reprodusere noen aspekter av kunstnerisk arbeid, forblir originalitet og menneskelig kreativitet uerstattelig for øyeblikket.
Til slutt kan ansatte i detaljhandelen oppleve at deres roller endrer seg når AI og robotikk begynner å overta visse kundeservice- og salgsfunksjoner i varehandelsmiljøer.
Som sådan blir det stadig viktigere med tilknytning til teknologiske trender for jobbsikkerhet og karrierelang levetid på tvers av ulike bransjer.
Utfordring: Tilpasning til nye teknologier
Den raske utviklingen av teknologier som AI, robotikk og automatisering presenterer en stor utfordring for arbeidsstyrken. Arbeidere må kontinuerlig lære og tilpasse seg nye verktøy og metoder, ellers risikerer de å bli foreldede. Utdanningsinstitusjoner, yrkesskoler og arbeidsgivere må samarbeide for å sikre at arbeidere kan oppgradere eller skifte ferdigheter og dermed forbli relevante innen sine fagområder.
Kontrovers: Jobbtap vs. Jobbskaping
Mens nye teknologier kan redusere antall arbeidsplasser i visse sektorer, er det debatt om hvorvidt de vil skape et like stort eller større antall nye jobber. Noen eksperter hevder at teknologi vil føre til større effektivitet og jobbskaping i nye felt, mens andre mener det kan resultere i nettojobbtap og større ulikhet.
Fordeler:
– Økt effektivitet: Automatisering innen områder som regnskap og sekretærarbeid kan føre til raskere og mer effektiv behandling av informasjon.
– Forbedrede tjenester: Innen kurertjenester kan teknologi som droner forbedre leveringshastigheter og tilgang til fjerntliggende områder.
– Kostnadsreduksjon: Bedrifter kan spare på lønnskostnader og redusere menneskelige feil ved bruk av fremvoksende teknologier.
Ulemper:
– Tap av jobber: Jobber, spesielt repetitive eller lavkvalifiserte roller, er i høy risiko for å bli erstattet av maskiner.
– Inntektsulikhet: Når lavkvalifiserte jobber avtar, kan arbeidere uten avanserte ferdigheter eller opplæring slite med å finne arbeid, noe som utvider inntektsforskjellen.
– Depersonalisering av tjenester: Automatisering innen kundeservice kan føre til mangel på den personlige kontakten som noen ganger er avgjørende for kundetilfredshet.
Fremtiden for arbeidet
Spørsmål om fremtidens arbeid fokuserer i stor grad på hvordan nye teknologier vil forme sysselsettingslandskapet. Sentrale spørsmål inkluderer:
– Hvordan kan utdannings- og opplæringsprogrammer holde tritt med endringer i teknologi?
– Hvilke nye jobbroller vil dukke opp som følge av teknologiske fremskritt?
– Hvordan kan politikere sikre en rettferdig overgang for arbeidere som blir fortrengt av teknologi?
For å utforske ytterligere hvordan nye teknologier transformerer sysselsettingslandskapet, besøk nettsiden til Verdens økonomiske forum eller Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som ofte diskuterer globale sysselsettingstrender og virkningen av den fjerde industrielle revolusjonen.