Den økonomiske forumet si alarm over AI-generert misinformasjon
I januar identifiserte globale leiande personar misinformasjon, særleg den som vart generert av kunstig intelligens (AI), som den nest største risikoen i verda, berre overgått av ekstreme vêrforhold. Ekspertar foreslår at misinformasjon alvorleg undergraver demokratiet og argumenterer for kritisk mediaundervisning for å gi allmennheten makt.
Det internasjonale møtet om medieutdanning understreka det presserande behovet for samla innsats frå regjeringar, privat sektor og samfunnet for å motverke misinformasjon. Forsamlinga, som vart halden i Rio de Janeiro, samla ei mangfaldig gruppe deltakarar, inkludert offentlege tenestemenn, medlemmar av sosiale organisasjonar, journalistar og pedagogar.
Rebeca Otero frå UNESCO si utdanningssektor i Brasil understreka naudsynet av å prioritere mediaundervisning, og jamna ut prioriteten med tilstrekkeleg finansiering for å dekke nasjonale utdanningsbehov.
På konferansen illustrerte Adeline Hulin, leiar for UNESCO si enhet for medie- og informasjonskompetanse og digitale ferdigheiter, korleis AI-generert innhald kunne spreie fordommar, ved å bruke forsking frå London School of Economics som omhandla AI-genererte CV-ar for hypotetiske mannlege og kvinnelige leiarar med ulike opplevde kvalitetar.
Medieutdanning sett som nøkkelen til demokratiet
Møtet understreka òg at medieutdanning, som er avgjerande for å dyrka kritiske borgarar, har blitt ein strategisk faktor i Brasils obligatoriske pedagogiske retningslinjer. Sjølv om det ikkje er namngjeve direkte, fell mediekunnskap under kompetansane som krev at studentar engasjerer seg med digital teknologi på ein gjennomtenkt og etisk måte.
Rossieli Soares, utdanningssekretæren i Pará, understreka utfordringane knytte til mediekunnskap, som grunnleggjande barnelitteratur, og hevda at utan ein lese- og skrivekultur kan mediekunnskap ikkje blomstre.
Andre diskusjonar peikte på nødvendigheita av å integrere teknologi i læreplanar medan dei passar på lengd eksponering mot skjermar, i tråd med UNESCO sin globale utdanningsoppfølgingsrapport for 2023. Kommunen i Rio de Janeiro har teke praktiske steg for å avgrense overflødig mobilbruk i klasseromma, med ein ny policy som regulerer bruken strengt til pedagogiske føremål godkjent av lærarane.
Ved avslutninga av møtet arguederte Renan Ferreirinha, utdanningssekretæren i Rio de Janeiro, for politikk som oppmuntar til menneskeleg interaksjon over isolasjon i digitale siloar, med fokus på bekymringar om verknadene skjermavhengigheit har på born.
Nøkkelproblem og Svar:
Spørsmål: Kvifor blir AI-generert misinformasjon rekna som ein stor risiko?
Svar: AI-generert misinformasjon blir rekna som ein stor risiko fordi ho kan produserast raskt og i stor skala, potensielt påverkar den offentlege meiningsdanninga, spreier falske narrativ og påverkar demokratiske prosessar. AI si avanserte teknologi kan gjere det utfordrande å skilje autentisk innhald frå fabrikkert innhald.
Spørsmål: Kva er dei foreslåtte løysningane for å motkjempe misinformasjon?
Svar: Eitt av hovudløysingane er å styrkje mediaundervisning slik at allmennheten kan vurdere informasjonen dei mottar på ein kritisk måte. Andre tiltak inkluderer samarbeidsinnsats frå regjeringar, privat sektor og sivilsamfunnet for å utvikle strategiar for å bekjempe misinformasjon og regulere AI-generert innhald.
Nøkkelutfordringar og -kontroversar:
Utfordringane knytte til kampen mot misinformasjon inkluderer å sikre ytringsfridom samtidig som ein forhindrar spreiinga av falsk informasjon, så vel som å adressere dei dypt rotfesta fordommane som AI kan oppretthalde dersom ho ikkje blir overvaka og regulert på rett måte. Det er òg ei kontrovers over kven som bør vere ansvarleg for å styre det digitale rommet og i kva grad reguleringa bør implementerast.
Fordelar og Ulemper:
Fordelar med å adressere problema med AI-generert misinformasjon inkluderer bevaringa av eit informert demokrati, vedlikehaldet av sosial tillit og førebygging av potensielle reelle skadar påverka av falsk informasjon.
Ulemper inkluderer moglegheitane for for mykje regulering, som kan avgrense ytringsfridomen og hemme teknologisk innovasjon. Å utforma retningslinjer som filtrerer misinformasjon utan å hindre fordelane med AI er ein komplisert oppgåve.
Når det gjeld relaterte lenker, kunne det vore lenker til dei offisielle nettsidene til organisasjonar som UNESCO eller andre organ som er dedikerte til mediekompetanse og opplæring i digitale ferdigheiter. Men utan spesifikke URL-ar gjeve, kan ikkje nokon lenker bli foreslått. Det er alltid best å besøke dei offisielle domena til slike organisasjonar som UNESCO for oppdatert informasjon som er relevant for temaet.