Lidia PerskaBT Group, et leiande telekommunikasjonsselskap, har teke store skritt for å auke kodings-effektiviteten ved å ta i bruk Amazon Q Developer-verktøyet i 2023. Denne avanserte kodeassistenten, tidlegare kjend som Amazon CodeWhisperer, nyttar kunstig intelligens for å bistå utviklarar ved å generere store mengder kildekode.
I løpet av fire månader med bruk av Amazon Q Developer, produserte BT over 100 000 linjer med kode, og automatiserte rundt 12 % av monoton, repetitivt arbeid som typisk tappar utviklarar for tid. I februar 2024 merka selskapet at brukarar fekk 15 til 20 kodeforslag daglig, med ein akseptansrate på 37 %. Etter denne innleiande suksessen, planlegger BT å gjere verktøyet tilgjengeleg for alle utviklarar i selskapet, med mål om å generere totalt 200 000 linjer med kode innan juni 2024.
Deepika Adusmiri, sjef for data og AI i BT, framheva strategien med å utnytte eksisterande teknologi i staden for å utvikle eigne system. Ho forklarte at selskapet sitt fokus ligg i å finne den optimale bruken av AI i næringslivet, inkludert investeringsområder og modellbygging. Utviklarane har svart positivt på Amazon Q Developer, noko som har ført til betre kodekvalitet og ein reduksjon i linjene med kode som er nødvendig for å oppnå tilsvarande resultat.
Tilbakemeldingar frå utviklarane indikerer at deira engasjement og innovasjonstid har auka, og bekymringar om AI som kan erstatte deira roller har blitt avkrefta. I staden er dei no meir fokusert på måtar å vidare auke produktiviteten. Den neste fasen vil utforske BT sin tilnærming til å sikre tryggleiken i deira AI-initiativ.
BT Group omfamnar AI-kodeverktøy for å auke utviklar-effektiviteten
I dagens raskt utviklande teknologiske landskap har integreringa av kunstig intelligens (AI) i programvareutvikling blitt ein viktig trend for selskap som strevar etter å auke effektiviteten. BT Group har teke eit betydelig skritt ved å adoptere Amazon Q Developer-verktøyet for å strømlinjeforme sine kodingsprosesser. Det er imidlertid nyansar utover berre produktivitetsforbetringar som fortener merksemd når ein diskuterer dette teknologiske skiftet.
Kva er dei viktigaste spørsmåla angåande BT Group sine AI-initiativer?
1. Korleis måler BT Group suksessen til AI-verktøy som Amazon Q Developer?
BT Group evaluerer suksess gjennom kvantifiserbare mål som linjer med kode produsert, automatiseringsrater for oppgåver, og tilbakemeldingar frå utviklarar. Den nyaste omtalen av over 100 000 linjer med kode produsert framhevar den konkrete påverknaden av desse verktøya.
2. Kva er dei potensielle konsekvensane for arbeidsmarknaden innan programvareutvikling?
Sjølv om frykta for jobbfortrenging på grunn av AI er utbreidd, har BT beroliga tilsette om at AI er meint å auke, ikkje erstatte menneskeleg innsats. Fokuset ligg på å auke engasjement og innovasjon, snarare enn å redusere talet på tilsette.
3. Korleis samanliknar kvaliteten av AI-generert kode seg med den som er skriven av menneskelege utviklarar?
Den aukande akseptansraten for kodeforslag (37 %) indikerer at kvaliteten av AI-generert kode blir meir påliteleg. Kontinuerleg forbetring av AI-algoritmar er nødvendig for å oppretthalde og auke denne kvaliteten over tid.
Kva er dei viktigaste utfordringane og kontroversane?
1. Dataeik og tryggleiksmessige bekymringar:
Bruken av AI i koding reiser spørsmål om dataeik, spesielt når det gjeld sensitiv informasjon. BT må sikre at integreringa av AI er i samsvar med regelverket og vernar brukerdata.
2. Avhengigheit av tredjepartsverktøy:
Å stole på Amazon Q Developer betyr at BT er avhengig av ekstern teknologi. Eventuelle endringar i lisenser, oppdateringar, eller nedetid frå verktøytilbydaren kan påverke deira drift.
3. Bias i AI-algoritmar:
AI-system kan forsterke bias som eksisterer i treningsdataene sine. Å sikre rettferd og likestilling i AI-genererte utfall er avgjerande for å unngå å forsterke systematiske problem i programvareutviklingspraksis.
Fordelar med å bruke AI-kodeverktøy:
– Auka effektivitet: Automatisering av repeterande oppgåver gjer at utviklarar kan fokusere på meir komplekse problemløysing, noko som fører til auka produktivitet og jobbsatisfaksjon.
– Forbetra kodekvalitet: AI-verktøy gir smartere kodeforslag, noko som fører til færre feil og høgare kvalitet på utdata.
– Skalerbarheit: Etterkvart som BT Group rullar ut dette verktøyet i hele selskapet, kan skalerbarheita til AI-løysingar føre til betydelige forbetringar i kodingskapasiteten på tvers av team.
Ulemper med å bruke AI-kodeverktøy:
– Overavhengigheit av automasjon: Utviklarar kan bli for avhengige av AI, noko som potensielt svekker deira eigne kodingsferdigheiter over tid.
– Teknologiske avgrensingar: AI forstår kanskje ikkje konteksten like godt som ein menneske, noko som kan føre til mindre relevante eller optimale kodeforslag i komplekse scenario.
– Kostnad og ressursallokering: Implementering og vedlikehald av AI-verktøy kan vere kostbart, og ressursar må allokerast for kontinuerleg trening og overvaking av AI-system.
Etterkvart som BT Group fortsett å utvide bruken av AI i koding, er det avgjerande å balansere fordelane med auka produktivitet med utfordringane som kjem av bekymringar om dataeik og avhengigheit av eksterne verktøy.
For meir informasjon og innsikt om BT Group sine initiativ og dei breiare implikasjonane av AI i telekommunikasjon, besøk bt.com.
