I den stadig framgangsrike verda av teknologi, er no dataklientsnivås AI-kapasitetar som tidlegare var fjerne tilgjengelege på skrivebord. Uten nye kunngjeringar om GeForce har fokuset gått mot uendelege AI-utviklingar, med tilbod som spenner frå digitale assistentar til imponerande realistiske avatarar.
Etter avdukinga av Blackwell-generasjonschips, akselerasjonskort og plattformar, kan ein tru at grensene for AI-utviding har vorte nådde. Likevel er Nvidia langt frå å ta ein passiv rolle. Leiande av administrerande direktør Jensen Huangs tale på Computex, synes Nvidia bestemt på å befeste sin marknadsdominans ved å legge til friske bølger av innovasjon.
Målet er å nyttiggjere all databehandlingskraft innanfor GPU-ar, og bringe avansert kunnskap direkte til RTX-PC-ar og dermed til eit breiare publikum, inkludert spelarar. Dette markerer anbrotet til ei tilgjengeleg kunstig intelligens-tid, bygd på fundamenta sett av Omniverse og andre imponerande utviklarvisningar.
Digitale assistentar finn vegen inn i heimen, takka vera utviklingane innanfor Copilot+ -kategorien. Desse generative AI-baserte tenestene og systema opererer primært i skyen, men framtida peikar mot lokal utføring. Datamaskiner designa for å prosessere AI-oppgåver heime er i horisonten, drivne av Core-tensorar innanfor RTX-grafikkort, og opnar for hundrevis av teraazar i dataytelse. Dette gjev Microsoft og Nvidia moglegheita til å arbeide med akselerasjon for copilot-funksjonen på alle RTX-PC-ar, og dei nye programutviklingssett (SDK-ar) vil lette skapinga av personlege assistentar og språkmodellar.
I tillegg presenteres innføringa av digitale minketenester som ein fascinerande, men litt skremmande utsikt. Noverande tekstmeldingsbaserte assistentar skal erstattast med «digitale menneske,» nemleg menneskeliknande generative AI-er som er i stand til stemmegjenkjenning, instant tekstomsetjing, omsetjing, realistiske ansiktsanimasjonar, og live-rendering av svært realistiske hud- og hårteksturar. Særmerkt har Nvidia skapt sin egen lita språkmodell (SLM) og lagt til eit lag som genererer gester og kroppsrørsler. Denne visjonen er meint for alle RTX-PC-brukarar, og lovar eit eneståande nivå av interaktivitet og realisme.
Spelarhjelp: Auka spelopplevinga med AI
Debuten til Project G-Assist var ganske enkelt eit spørsmål om tid, og fullførte sirkelen frå akselerasjon av daglege oppgåver til å forbetre videospelerfaringar. Å innlemma ein AI-basert chatbot i støtta spel gir assistanse i spelsituasjonar og sanntidsystemovervaking, og tilbyr løysingar tilpassa spesifikke utfordringar i spelet. Om ein spelar kjem i klemma på eit visst punkt, step AI-assistenten inn, potensielt fjerne behovet for å bytte vindauge eller søkje hjelp frå eksterne einingar.
Viktige spørsmål og svar:
Samanhengen med Blackwell-generasjonschipa og akselerasjonskortet?
Blackwell-generasjonschip og akselerasjonskort representerer eit stort steg framover i AI-prosessorkraft, som gir høve til meir avanserte AI-applikasjonar, ikkje berre i store dataklientsenter, men også på skrivebordssystem. Denne teknologiske framskriden er avgjerande for å gjere AI tilgjengeleg for eit større publikum, inkludert spelarar og vanlege brukarar.
Korleis kan inkludering av AI i skrivebordsmiljøa påverke den gjennomsnittlege brukaren?
Inkludering av AI i skrivebordsmiljøa kan markant betre brukaropplevinga ved å gi meir effektive, intelligente og personaliserte interaksjonar med digitale assistentar, betre spelopplevingar gjennom in-game AI-assistanse, og tilby nye moglegheiter for innhaldsproduksjon og simulering gjennom plattformar som Omniverse.
Viktige utfordringar og kontroversar:
Ei av hovudutfordringane med å bringe AI til skrivebord er å sikre at datasamansetningskrafta til GPU-ar blir adekvat utnytta utan å påføre vesentlege kostnadsaukar eller energiforbruk for brukarane. Vidare reiser utviklinga av «digitale menneske» etiske og psykologiske spørsmål om verknadene av å samhandle med kunstige einingar som tett etterliknar menneskeleg atferd.
Fordeler og ulemper:
Fordeler:
1. Betra tilgjenge:
– Å bringe AI frå dataklientsenter til skrivebord gjer kraftige AI-verktøy meir tilgjengelege for eit vidare spekter av brukarar.
2. Auka produktivitet og underhaldning:
– Digitale assistentar og AI-driven forbetringar i spel gir rikare brukaropplevingar og potensielle produktivitetsgevinstar.
3. Personalisering:
– Lokal AI-behandling gjer større personalisering og personvern, då data kan bli prosessert på brukaren sin eigen eining i motsetnad til i skyen.
Ulemper:
1. Kostnad og ressurskrav:
– Høgtytande AI på skrivebord kan vere dyrt og kan krevje betydeleg maskinvareressursar, noko som gjer det mindre tilgjengeleg for nokre brukarar.
2. Kompleksitet:
– Utvikling og optimalisering av AI-applikasjonar for skrivebordsmiljø kan vere kompleks og kan ha ei bratt læringskurve for både utviklarar og brukarar.
3. Etiske omsyn:
– Det kan vere etiske bekymringar knytt til bruken av AI, inkludert avhengighet av AI-assistanse og potensiell undervurdering av menneskeleg interaksjon.
Relevante lenker:
For meir informasjon om AI i skrivebordsmiljø og dei siste teknologiavslingane, besøk hovudsida til sentrale bransjespelarar og forskingsinstitusjonar:
– Nvidia
– Microsoft
– Computex (for hendingar og kunngjeringar knytt til teknologi og AI)
Ver venleg å sjå til at dei oppgitte URL-ane er korrekte og gyldige før du besøkjer dei. Desse lenkene er til hovuddomena og inkluderer ikkje spesifikke delsider eller artiklar.
The source of the article is from the blog enp.gr