Kvart år står verksemder overfor aukande komplekse utfordringar når dei strevar etter å halde følgje med dei raske framstegene i teknologi og møte dei veksande forventningane til kundane sine. Dette er spesielt tydeleg for bransjar som er sterkt regulerte, sidan dei må navigere i eit stadig skiftande reguleringslandskap samtidig som dei må ta omsyn til krav om personvern, motstandskraft, sibertryggleik og datalagring, blant andre aspekt. For organisasjonar som opererer innan finanstjenester, helseomsorg og andre regulerte sektorar, blir det å handtere risiko endå viktigare, ikkje berre for å oppfylle samsvarskrav, men også for å behalde kundetillit og -tru.
Ein kritisk faktor som verksemder må ta i betraktning er operasjonell motstandskraft. Det grunnleggjande prinsippet bak operasjonell motstandskraft ligg i trua på at forstyrringar er uunngåelege, og organisasjonar må vere førebudde på å ta imot og tilpasse seg ulike sjokk som kjem deira veg. Desse forstyrringane kan variere frå siberhendingar og teknologifeil til naturkatastrofar med meir. Då verksemder blir stadig meir avhengige av teknologi og støttar seg på tredje- og fjerdepartar, er det ei veksande forventing om at organisasjonar skal halde fram med å levere viktige tenester under store forstyrringar samtidig som dei sikrar tryggleiken. Dette krev førebyggjande tiltak for å minimere nedetid og handtere sårbarheiter i forsyningskjeda, noko som gjer det mogleg for verksemder å vere konkurransedyktige i eit uforutsigbart miljø.
Operasjonell motstandskraft skil seg likevel frå den tradisjonelle tilnærminga til katastrofeberedskap. Tidlegare fokuserte selskap på å kome tilbake til normal drift innan nokre dagar etter ein hending, med spesifikke mål for kva som skulle oppnåast og når det skulle oppnåast. Sjølv om denne praksisen framleis er viktig, er det ein aukande motvilje mot konvensjonelle katastrofeberedskapsmetodar i ulike bransjar, særleg blant reguleringsorgan. Dette kjem tydeleg til uttrykk gjennom framveksten av nye reguleringskrav og forventningar globalt. Til dømes har Bank of England i Storbritannia introdusert det kritiske tredjepartsregimet, Europa har implementert Digital operasjonell motstandskraftslov, Australia har APRA CPS-230 for operasjonell risikostyring, og Canada har OSFI – Operasjonell motstandskraft og operasjonell risikostyring. I USA erkjenner også Kontrolloffisen for Valuta (OCC) behovet for operasjonell motstandskraft.
Organisasjonar må derfor prioritere operasjonell motstandskraft for å sikre stabilitet, marknadsintegritet og beskyttelse av konfidensiell data både for seg sjølv og for kundane sine. Ved å investere i robuste strategiar og teknologiar som kan ta imot sjokk samtidig som dei muliggjer fortsettinga av kritiske forretningstenester, kan verksemder byggje tillit, halde på si konkurransemessige fordel og oppretthalde reguleringskrav.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
The source of the article is from the blog agogs.sk