Det europeiske parlamentet har tatt eit revolusjonerande steg mot å forme framtida til kunstig intelligens. I ein historisk handling har MEP-ane nyleg godkjent den banebrytande AI-lova. Denne lovgivinga, som har som mål å garantere tryggleik, beskytte grunnleggjande rettar, og fremje innovasjon i AI-industrien, har fått betydeleg støtte.
«Med 523 røyster for, 46 imot, og 49 avhald, har vi offisielt etablert verdas første bindande lov om kunstig intelligens,» uttalte Brando Benifei, medrapportør for Indre marknadskomiteen. Han la til: «Uakseptable AI-praksisar vil bli forbode i Europa, og rettane til arbeidarar og borgarar vil bli beskytta. Me har sikra at menneske og europeiske verdiar forblir kjernen i AI-utviklinga.»
Målet med AI-lova er å sikre essensielle element som demokrati, rettsstaten, og miljømessig berekraft frå dei potensielle risikoane knytt til AI. Samstundes har den som mål å fremje innovasjon og posisjonere Europa som ein leiande aktør i dette raskt utviklande feltet. Ved å pålegge plikter basert på risikoar og potensialet for påverknad av AI, søkjer reguleringa å finne ein avgjerande balanse.
Eit påfallande aspekt ved lova er forbodet mot visse AI-applikasjonar som krenkar borgarane sine rettar. Spesifikke døme på forbode applikasjonar inkluderer bruk av biometriske kategoriseringssystem basert på sensitive eigenskapar, å skrape ansiktsbilete frå internett eller CCTV-opptak for å lage ansiktsgjenkjenningsdatabasar, og å nytte emosjonsgjenkjenning, sosial poengrekning, prediktiv politiarbeid og AI som manipulerer menneskeleg åtferd eller utnyttar sårbarheiter.
Sjølv om parlamentet har innført desse forboda, har dei også gitt unntak for politi i visse situasjonar. Biometriske identifikasjonssystem (RBI) kan bli nytta av politiet i avgrensa definerte situasjonar, føresett at strenge sikkerhetstiltak blir følgt. Bruken av sanntids-RBI er underlagd tidsmessige og geografiske avgrensingar, og krev førehands godkjenning frå domstol eller administrativt hald. RBI etter faktum krev dessutan rettsleg godkjenning og må knytast til ei kriminalhandling.
I tillegg adresserer reguleringa plikter for høg-risiko AI-system som har ein effekt på kritiske sektorar som infrastrukturkontroll, utdanning, arbeidsplassar, helseomsorg, politi, migrasjon og grensehandtering, rettssystemet, og demokratiske prosessar. Slike system må vurdere og redusere risikoar, halde brukslogg, sikre gjennomsiktigheit og nøyaktigheit, og inkludere menneskeleg tilsyn. Borgarane vil ha rett til å klage på AI-system og få forklaringar om beslutningar tatt av høg-risiko AI-system som påverkar rettane deira.
Gjennomsiktigheit er eit vesentleg aspekt av AI-lova, særlig med omsyn til generellbruks AI (GPAI)-system. Desse systema, samt modellane dei er baserte på, må følgje EU opphavsrettslova og gje detaljerte sammendrag av innhaldet brukt til opplæring. Vidare vil meir kraftfulle GPAI-modellar, som kan utgjere systemrisikoar, møte ytterlegare krav som modellvurdering, risikovurdering og risikoreduserande tiltak, og rapportering av hendingar. Dessutan må alle kunstige eller manipulerte bilete, lyd eller videoinnhald, som vanlegvis er kjent som «deepfakes,» tydeleg merkast som slike.
Ved å anerkjenne viktigheita av å fremje innovasjon, har det europeiske parlamentet kalla for oppretting av reguleringssandkassar og testing i den virkelege verda på nasjonalt nivå. Desse initiativa vil bli gjort tilgjengelege for små og mellomstore bedrifter (SME) og oppstartsverksemder, og leggje til rette for utvikling og opplæring av innovative AI-løysingar før dei går ut på marknaden.
Godkjenninga av den europeiske AI-lova markerer ein betydeleg vending i reguleringa og utnyttinga av AI. Det legg grunnlaget for ein framtid der innovasjon trivst, samstundes som det sikrar at AI respekterer grunnleggjande rettar og vernar om individets velferd. Med denne banebrytande lovgivinga tek Europa eit djervt steg mot å leie verda innan ansvarleg og etisk kunstig intelligens.
The source of the article is from the blog elperiodicodearanjuez.es