FNs generalforsamling har nyleg nådd ein global konsensus om ei resolusjon som fokuserer på den etiske og trygge utviklinga av kunstig intelligens (KI). Denne historiske resolusjonen har som mål å sikre vern av personlege data, styrke personvernsreglar, tett overvake KI for potensielle risikoar, og verne om menneskerettane. Forslaget vart først fremja av USA, med støtte frå Kina og 121 andre land, og har som mål å etablere internasjonale retningslinjer for etisk og bærekraftig utvikling av KI.
Sjølv om resolusjonen ikkje er bindande og manglar håndhevingskraft, har den fått brei støtte i KI-industrien. Microsofts visestyreleiar og president, Brad Smith, uttrykte full støtte for vedtaket og meinte det representerer eit avgjerande steg mot å nytte KI på ein måte som gagnar alle.
Kalla «Å gripa moglegheitene med trygge, sikre og tillitsskapande kunstig intelligenssystem for bærekraftig utvikling», kom resolusjonen fram etter tre månader med forhandlingar og har blitt hylla som eit vitnesbyrd på internasjonalt samarbeid. I den raskt skiftande teknologiske landskapet kan ikkje betydninga av å styra etter felles verdiar overdrivast, som ei eldre representant frå amerikansk administrasjon understreka. Dette banebrytande dokumentet representerer den første globale konsensusen om KI.
Det er verdt å merka seg at vedtaket ved konsensus i FN ikkje inneber einigheit på kvart einskild element i resolusjonen. Medlemslanda kan framleis ha innvendingar mot konkrete deler av teksten. Likevel symboliserer den oppnådde konsensusen ein samla forplikting til å handsama risikoen knytt til den uansvarlege eller ondsinna bruken av KI-system, med potensielle konsekvensar for menneskerettane og grunnleggande fridomar.
Denne historiske avtalen går saman med ei rekkje tiltak som regjeringar verda over har gjort for å forme retninga på KI-utviklinga. Resolusjonen kjem i kjølvatnet av lanseringa av innverknadsrike KI-modellar som ChatGPT og GPT-4, som har skapt stor spenning samstundes som dei vekte bekymringar om KIs innverknad på demokratiske prosessar, svindel og jobbusetting.
Under forhandlingane vart det venta motstand frå land som Russland og Kina, noko som førte til oppheta samtalar. Sigerrik dialog med desse landa og andre som vanlegvis ligg i strid med USA førte likevel til ein utkast til resolusjon som balanserer mellom å promotera utvikling og verne om menneskerettane.
Sjølv om denne FN-resolusjonen kan være den første som involverer deltakelse frå alle FN-landa, er det ikkje den første internasjonale avtalen om KI. Bletchley-erklæringa, signert av 28 nasjonar som deltok på Storbritannias første KI-toppmøte i november, har æra av å vere den første fleirstatlege avtalen. Dessutan, i november, kunngjorde USA, Storbritannia og andre nasjonar ei avtale som fokuserer på utvikling av KI-system som prioriterer å vere «sikre frå design» for å førebyggja misbruk frå skurkar. Europa gjer òg framgang med provisoriske avtalar for å regulere KI og er på randen av å implementera omfattande KI-reglar.
I mellomtida slit den amerikanske regjeringa med å finna ein konsensus om lovgjevande tiltak knytt til KI-regulering. Den bidena administrasjonen argumenterer for tiltak som reduserer KI-risikoar samstundes som dei styrkjer nasjonal tryggleik.
- Kva er formålet med FN-resolusjonen om KI som blei vedtatt av Dei sameinte nasjonane?
- Er resolusjonen bindande?
- Kva er nokre bekymringar som blir adressert i resolusjonen?
- Finnes det eksisterande internasjonale avtalar om KI?
- Kva er statusen for KI-regulering på globalt nivå?
Resolusjonen om KI har som formål å fremja vern av personlege data, styrkje personvernsreglar, sikra tett overvaking av KI for potensielle risikoar og verne om menneskerettane i utviklinga av KI-teknologiane.
Nei, resolusjonen er ikkje bindande og manglar håndhevingskraft. Likevel representerer den eit viktig skritt mot etablering av internasjonale retningslinjer for etisk og berekraftig KI-utvikling.
Resolusjonen søkjer å adressere risikoar knytt til uansvarleg eller ondsinna bruk av KI-system, som potensielt kan true menneskerettane, demokratiske prosessar og føra til betydeleg jobbusetting.
Ja, før denne FN-resolusjonen var Bletchley-erklæringa signert i november av 28 nasjonar som deltok på Storbritannia sitt første KI-toppmøte den første fleirstatlege internasjonale KI-avtalen. I tillegg kunngjorde USA, Storbritannia og andre land ei avtale som fokuserer på utvikling av KI-system som må være «sikre frå design» for å tryggja mot misbruk.
Europa er i ferd med å implementera omfattande KI-reglar, medan den amerikanske regjeringa framleis er i prosessen med å finna konsensus om lovgjevande tiltak knytt til KI-regulering. Biden-administrasjonen argumenterer for tiltak som reduserer KI-risikoar samtidig som dei prioriterer nasonal tryggleik.
(Kjelde: Reuters, www.reuters.com)
The source of the article is from the blog aovotice.cz