Europaparlamentet har nyleg teke eit signifikant steg mot å regulere kunstig intelligens (KI) då dei godkjende Artifisiell Intelligenslov. Med eit overveldande fleirtal på 523 røyster for, 46 imot, og 49 avståingar, har lova som mål å kategorisere KI-risikoar og forby unethical og uakseptable brukstilfelle.
Denne milepælen fastset tydeleg at Den europeiske unionen er ein global leiande i KI-regulering. «Europa er NO ein global standard-settar innan KI,» understreka Thierry Breton, kommissær for det indre marknaden i EU. EU sitt tilnærming er å finne ein balanse, regulere berre det som er naudsynt medan dei sikrar tilstrekkeleg beskyttelse.
Behovet for omfattande regulering av KI vert stadig meir tydeleg, sidan ulike land, inkludert Kina, allereie har implementert spesifikke reglar for bruken av KI-applikasjonar. Artifisiell Intelligenslov er EU sitt første omfattande forsøk på å verne sine borgarar mot dei potensielle risikoane knytte til KI.
Sjølv om lovgivinga har fått ros, har nokre ekspertar gjeve uttrykk for bekymringar om dens ambisiøse karakter. Henry Ajder, ein ekspert på KI og deepfakes, anerkjente det positive steg det representerer, men advarte om at strenge EU-reglar kan påverke Europa sin globale konkurranseevne negativt.
Det er ei gyldig bekymring for at nokre selskap kan velje å unngå å utvikle KI-teknologiar innan område som er bunde av strenge reguleringar. Ajder peika på moglegheita for visse land å opptre som KI-politikkskattkammer, med vilje å halde seg tilbake frå å innføre strenge lovgiving for å tiltrekke seg organisasjonar som søkjer lempelig regulering.
Innføringa av Artifisiell Intelligenslov har vore ein opptur av omfattande innsats. Fyrst foreslått i 2021, vart lova tentativt samd i forhandlingar med medlemslanda i desember 2023.
I samsvar med denne lovgivinga vil KI-applikasjonar verta klassifisert i tre risikokategoriar. Applikasjonar som medfører uakseptable risikoar vil verta forbode, medan dei som er kategorisert som høgrisiko vil verte underlagt konkrete lovmessige krav. KI-applikasjonar som fell innunder den tredje kategorien vil møte minimal regulering, noko som opnar for innovasjon og fleksibilitet.
Neil Serebryany, administrerande direktør for det California-baserte selskapet Calypso KI, betrakta lova som ein stor milepel i utviklinga av KI. Han forklarte at med krava til etterleving av lova kan i utgangspunktet tyngje bedrifter, men dei presenterer også ein moglegheit til å fremje KI på ein meir ansvarleg og transparent måte. Lova oppmuntrar selskap til å ta omsyn til samfunnsverdiar når dei utviklar KI-produkt allereie frå starten av.
Forventa implementering av reguleringa er sett til mai, med endelege kontrollar på plass. Likevel er dei konkrete implikasjonane for næringslivet framleis noko uklåre. Avani Desai, administrerande direktør for cybersikkerheitsfirmaet Schellman, sammenlikna den potensielle innverknaden av Artifisiell Intelligenslov med Den europeiske unionen sin generelle databeskyttelsesforordning (GDPR). Dette tyder på at amerikanske selskap som opererer i Europa kan verte pålagt å oppfylle visse krav for å sikre overhald.
For å takle usikkerheiter, foreslo Marcus Evans frå advokatfirmaet Norton Rose Fulbright at EU-kommisjonen ville etablere KI-kontoret og utvikle standardar for å gi næringslivet tydelegare rettleiing. Sidan Artifisiell Intelligenslov sine forpliktingar varierer og vil verta implementert gradvis fram til 2025, vert selskap oppmoda å førebu seg raskt for å unngå uoverlagd ikkje-overhald.
Spørsmål og svar (FAQ)
The source of the article is from the blog macnifico.pt